SLEEP, MENTAL HEALTH AND USE OF MENTAL HEALTHCARE SERVICES AMONG NORWEGIAN MUSICIANS

Abstract

This dissertation consists of three studies examining insomnia and sleep difficulties (Study I), anxiety and depression symptoms (Study II) and use of mental healthcare services (Study III) among Norwegian musicians, compared to the general population and the Norwegian workforce (including major occupational groups). The sample of musicians was based on an online survey drawn from the membership register of the Norwegian Musicians’ Union (MFO). The data collection period was between 1st of February and 1st of April 2013. A total of 2,121 (51%) members responded; there were 1,016 (48%) women and 1,105 men, with a mean age of 44.5 years (SD=10.7). Of these, 1,607 (76%) members confirmed that they had been working as performing musicians during the last 12 months, and constituted the study group. They were compared to participants in three Norwegian population-based studies (2006-2013), using identical instruments and outcome measures. In addition, logistic regression analyses were performed to adjust for some of the variables known to be related to the outcome measures. Insomnia symptoms (aOR 1.35, CI 1.18-1.54; aPD 6.9, CI 3.9-10.0), sleep difficulties (aOR 1.95, CI 1.64-2.31; aPD 6.2, CI 4.3-8.1), psychological distress (aOR 2.35, CI 1.82-3.03; aPD 8.2, CI 5.6-10.8) and use of psychotherapy (aOR 2.86, CI 2.11-3.88; aPD 5.8, CI 3.2-7.7) were all highly prevalent among musicians, compared to samples from the general population and workforce. Musicians also reported a higher use of psychotropic medication (aOR 1.55, CI 1.19-2.02; aPD 3.5, CI 1.3-5.7). This dissertation is, to the best of our knowledge, the first to investigate these outcomes in different groups of musicians with use of relevant reference groups and validated instruments. However, further longitudinal research is needed to map the incidence and prospective associations of mental health and healthcare use, as well as intervention-based studies, in order to generate occupational and therapeutic measures for this group of workers.

Denne avhandlingen består av tre delstudier som tar for seg forekomst av insomni og søvnvansker (Studie I), angst- og depresjonssymptomer (Studie II) og bruk av psykoterapi og psykofarmaka (Studie III) blant profesjonelle norske musikere, sammenlignet med den generelle befolkning og ulike yrkesgrupper. Datamaterialet fra musikerne er basert på en nettbasert undersøkelse sendt til et utvalg av medlemmene i Musikernes Fellesorganisasjon (MFO) i tidsrommet februar-april 2013. I alt 2,121 (51%) besvarte undersøkelsen. Blant disse var det 1,016 (48%) kvinner og 1,105 menn, med en gjennomsnittsalder på 44.5 år (SD = 10.7). Totalt 1,607 (76%) respondenter bekreftet at de hadde jobbet inntektsgivende som utøvende musikere det siste året. Disse ble sammenlignet med datasett og resultater fra ulike norske populasjonsbaserte studier, blant annet levekårsundersøkelsene til SSB. Logistisk regresjon ble utført, justert, for et utvalg variabler som har vist seg å være relatert til de ulike utfallsmålene. Insomnisymptomer (aOR 1.35, CI 1.18-1.54; aPD 6.9, CI 3.9-10.0), søvnvansker (aOR 1.95, CI 1.64-2.31; aPD 6.2, CI 4.3-8.1), angst og depresjonssymptomer (aOR 2.35, CI 1.82-3.03; aPD 8.2, CI 5.6-10.8) og bruk av psykoterapi (aOR 2.86, CI 2.11- 3.88; aPD 5.8, CI 3.2-7.7) viste seg alle å være høyprevalente hos musikere, sammenlignet med referansegruppene. Musikerne rapporterte også et høyere forbruk av psykofarmaka (aOR 1.55, CI 1.19-2.02; aPD 3.5, CI 1.3-5.7). Denne avhandlingen er, så vidt vi vet, den første som undersøker forekomsten av disse sentrale helsemålene hos musikere i et så stort omfang, med tilgang til relevante referansegrupper og validerte instrumenter. Videre forskning bør studere insidens og prospektive sammenhenger. Det bør også gjøres intervensjonsbaserte studier, for å etablere gode evidensbaserte tiltak for en gruppe av arbeidere som rapporterer å ha helseutfordringer