The Impact of Classification Models, Stroke Subtype, and Vascular Risk Factors on Courses of Poststroke Cognitive Impairment

Abstract

Forekomsten av hjerneslag og demens øker eksponentielt med alder. Grunnet økende antall eldre i befolkningen de nærmeste årene vil denne forekomsten øke betydelig. Behandlingen av hjerneslag har bedret seg de senere årene og det er derfor flere som overlever hjerneslag. Det er nå omkring 12 000 hjerneslag pr. år i Norge. På verdensbasis er hjerneslag den nest hyppigste årsaken til død og hjerneslag er også en av de hyppigste årsakene til funksjonsnedsettelse. Kognitiv svikt er en av hovedårsakene til funksjonsnedsettelse etter hjerneslag. Med kognitiv svikt menes problemer med å være orientert for tid og sted, gjenkalle hendelser, lære nye ting, tenke abstrakt, forstå det som blir sagt og uttrykke seg forståelig eller ha problemer med oppmerksomhet, bedømme rom-retning eller å planlegge og utføre praktiske handlinger. Kognitiv svikt spenner fra mild kognitiv svikt hvor dagliglivet i liten grad er påvirket til demens hvor den kognitive svikten påvirker dagliglivet i større grad. Tidligere studier har vist at omkring 50 % av pasienter som har gjennomgått hjerneslag har kognitiv etter hjerneslaget og at omkring 15 % av pasienter med hjerneslag har demens før hjerneslaget. Hovedhensikten med prosjektet var å undersøke betydningen av klassifiseringsmetoder samt type hjerneslag og hjerte-karsykdom for forløpet av kognitiv svikt 3- og 18 måneder etter hjerneslag. Prosjektet er et delprosjekt i studien Norwegian Cognitive Impairment After Stroke (Nor-COAST) som er en prospektiv multisenter kohortstudie som inkluderte 815 deltakere innlagt i sykehus med akutt hjerneslag i perioden mai 2015 til mars 2017. Deltakerne ble inkludert ved slagenhetene ved St. Olavs hospital, Oslo Universitetssykehus Ullevål, Vestre Viken HF Bærum sykehus, Haukeland universitetssjukehus og Ålesund sjukehus. 700 av deltakerne ble undersøkt 3 måneder etter hjerneslaget, 599 av deltakerne ble undersøkt 18 måneder etter hjerneslaget og 483 av deltakerne ble undersøkt 36 måneder etter hjerneslaget. I Nor-COAST ble deltakerne testet med kognitive tester og fysiske tester, og det ble tatt blodprøver samt billedundersøkelser av hjernen i form av MR. Studien viste at andelen som klassifiseres med normal kognisjon, mild kognitiv svikt og demens 3 måneder etter hjerneslaget varierer med ulike klassifiseringsmetoder. Samsvaret mellom ulike klassifiseringsmetoder var dårligere for mild kognitiv svikt enn for demens. Kognitiv svikt etter hjerneslag er vanlig både 3 måneder og 18 måneder etter hjerneslaget for hele slagpopulasjonen, for de ulike typene hjerneslag og uavhengig av hjerte-karsykdom forut for hjerneslaget. Deltakere som hadde hjerneslag forårsaket av sykdom i hjernenes store kar hadde redusert oppmerksomhet sammenliknet med deltakere som hadde hjerneslag forårsaket av sykdom i hjernens små kar. Deltakere som hadde kransåresykdom, atrieflimmer eller tidligere hjerneslag, hadde dårligere kognitiv funksjon enn deltakere uten disse sykdommene. Deltakerne hadde stabil kognitiv funksjon fra 3 måneder til 18 måneder etter hjerneslaget, med unntak av at det tilkom noe bedring i språk, oppmerksomhet samt evnen til å planlegge og utføre handlinger.