Jeg har alt jeg trenger, men har en tung sekk. Enslige mindreårige flyktningers integrering gjennom aktiviteter

Abstract

I 2015 var det en stor økning antall enslige mindreårige flyktninger som kom til Norge. Selv om antallet har sunket over de siste årene mener jeg det fortsatt er relevant å fokusere på. Til tross for en nedgang i antall flyktninger som kommer til Norge, er det fortsatt pågående konflikter rundt om i verden som kan føre til at antallet stiger de neste årene.

Formålet med oppgaven er å finne ut hvordan bruk av aktiviteter kan bidra til enslige mindreårige flyktningers integrering i samfunnet. Tidlig i prosjektet erfarte jeg at det var lite forskning rundt fritid, og ønsket derfor å se nærmere på dette. Noe annet jeg la merke til var at mye av forskningen rundt denne gruppen blir knyttet til sårbarhet. I denne oppgaven ser jeg gruppen ut ifra et styrkeperspektiv, og er opptatt av hvordan bruk av aktiviteter kan bidra til å styrke den enslige mindreårige flyktningen. Jeg intervjuet to enslige mindreårige flyktninger, og fire miljøterapeuter. Dette gjorde jeg for å se begge sidene av saken; hva tenker de enslige mindreårige flyktningene har vært viktig for de når de skal bli integrert i et nytt land? og hva tenker miljøterapeutene rundt å bruke aktiviteter i møte med enslige mindreårige flyktninger?

2015 saw a notable increase in unaccompanied minor refugees arriving in Norway. Even though the quantity of these refugees has decreased in the years following, it is still in this author’s opinion an area worthy of focus; despite the decrease in numbers, there are still active conflicts throughout the world - a central catalyst for a potential increase in the years to come.

The purpose of this thesis is to deduce the potential for spare time activities with regards to integrating these refugees in society. Early on in the project I experienced a lack of research around these activities, and as such, they were of particular interest to me. This thesis, therefore, will view unaccompanied minor refugees in a strengths-based manner, and I pay special attention to how the use of spare time activities can contribute to strengthening the unaccompanied minor refugee.

I have interviewed two unaccompanied minor refugees, and four social workers - this to shed light on both sides of the issues at hand; what did the unaccompanied minor refugees feel were important for them, as they are being integrated into a new society? and what thoughts did the social workers have around using spare time activities in their work integrating refugees?