| dc.description.abstract | Det har i de siste årene vært et økt fokus på selvbestemmelse hos mennesker med utviklingshemming som bor i bofellesskap, da det etter både flere kvantitative og kvalitative undersøkelser viste til mangler på dette området. Dette er en kvalitativ studie som søker kunnskap rundt hvordan mennesker med lettere grad av utviklingshemming opplever selvbestemmelse når de bor i bofellesskap. Datainnsamlingsmetodene intervju og observasjon ble benyttet hvor observasjonen hovedsakelig ble gjennomført for å kunne skape en relasjon til de fire intervjupersonene og bli kjent med deres hverdag før intervjuene. Jeg gjennomførte to observasjoner og et intervju hos alle intervjupersonene og måtte på grunn av koronaviruset gjøre endringer ved observasjonssituasjonen da noen arbeidsplasser og fritidsaktiviteter ikke tillot å ha meg på besøk på grunn av smittesituasjonen. De fire intervjupersonene bor i ulike typer bofellesskap og har erfaring ved en slik bosituasjon. Jeg ønsket å stille spørsmål rundt selvbestemmelse og hverdagslivet i bofellesskapet med fokus på blant annet økonomi, ukeplan, kosthold og fritidsaktiviteter. Data ble analysert ved en metode kalt STC.
Studien viser at det finnes ulike faktorer som påvirker selvbestemmelsen til mennesker med utviklingshemming som bor i bofellesskap. Ved dette viser mine funn at både pårørende, personal og rammebetingelsene spiller en rolle ved involvering i eget liv. Intervjupersonene i studien ga spesielt uttrykk for at personal hadde liten tid til dem i hverdagen og at dette gikk utover muligheten for å kunne ta selvstendige valg. På den andre siden fortalte intervjupersonene at de synes personalet var hjelpsomme og at det var godt å ha dem der i hverdagen. De fortalte også hvordan pårørende fortsatt var involvert i livene til intervjupersonene til tross for at de hadde flyttet ut for seg selv, og dette på godt og vondt. Jeg diskuterer hvordan selvbestemmelsen er innvevd i ulike relasjoner og det trenger nødvendigvis ikke være negativt at pårørende involverer seg i livene til beboerne da dette kan skape trygghet og forutsigbarhet. Det diskuteres at det på den andre siden også kan hemme selvbestemmelsen til beboerne om de ikke har god relasjon til foreldre og dersom de føler at foreldrene kontrollerer dem og bestemmer over dem i hverdagen. Til tross for at selvbestemmelse er viktig, vil det også være avhengig av relasjonen den enkelte har til både personal og pårørende for at den skal oppleves fremmende og ikke hemmende.
Nøkkelbegreper: Selvbestemmelse, hverdag, bofellesskap, makt, avmakt, utviklingshemming, personal, rammebetingelser, pårørende, velferdsstat | |
| dc.description.abstract | In recent years, there has been an increased focus on self-determination for people with developmental disabilities living in shared housing after several quantitative and qualitative surveys, that showed that there were deficiencies in this area. This is a qualitative study that seeks knowledge about how people with a mild degree of developmental disabilities experience self-determination when living in shared housing. The data-collecting methods include interviews and observation. The observation was mainly used to develop a relationship with the four of the ones interviewed, as well as achieve knowledge about their everyday lives. I conducted two observations and an interview with all the interviewees and due to Covid-19, I had to make some changes in the observation because some workplaces and activities restricted visitors. The four interviewees live in different households, and have experience in such living conditions. I aimed to ask questions concerning self-determination and everyday life within shared households, focusing on the economy, weekly schedule, diet, and leisure activities. The data was analyzed by a method called STC.
The study shows various factors influence the self-determination of people with developmental disabilities living in shared housing. My findings show that both relatives, staff and the framework conditions play a role in involvement in their own lives. The interviewees in the study expressed in particular that staff had too little time for them in their everyday lives, resulting in them being unable to make independent choices. On the other hand, the interviewees said that they found the staff helpful and that it was good to have them there in everyday life. They also told how relatives were still involved in their lives despite having moved out for themselves, including positive and negative experiences. I discuss how self-determinations is embedded in different relationships and it does not necessarily have to be negative that relatives get involved in the lives of the residents, because this can create security and predictability. It can also inhibit the self-determination of the residents if they do not have a good relationship with their parents and if they feel that the parents have control and decide over them in everyday life. Despite the importance of self-determination, it will also depend on the relationship the individual has with both staff and relatives in order for it to be experienced as promoting and not inhibiting.
Keywords: Self-determination, everyday life, shared housing, power, powerlessness, developmental disabilities, staff, framework conditions, relatives, welfare state | |
