Jamstillingsvedtaket og pressa i 1885

Abstract

I denne oppgåva ser eg nærmare på korleis avisene dekka språkdebatten i 1885 og i kor stor grad denne dekninga er påverka av partistandpunkt. Eg tar for meg fem aviser og analyserer det de har skrevet om jamstillingsvedtaket, likestillingsvedtaket mellom riksmål og landsmål, i perioden 12.mai til 23.mai 1885. I analysen ser eg nærmare på struktur, innhald og i kor stor grad politiske aktørar tar del i innlegga, i tillegg til å undersøke kven desse politiske aktørane er for å sjå om avisa berre viser til utdrag frå eit politisk parti. Eg fann ut at det er eit tydeleg skilje mellom hovudstadsavisene og avisene utanfor Christiania når det kjem til nøytralitet. Avisene i hovudstaden viser større nøytralitet til det politiske innhaldet de publiserer, i motsetning til avisene utanfor som i større grad enten avgrensar informasjon for å fremme berre eit politisk syn eller kommentere saka direkte. Gjennom analysen kom det også fram at haldningane avisene hadde til jamstillingsvedtaket ikkje nødvendigvis var basert på geografisk stad og størrelse på by, men heller på sosial status og publikummet til den enkelte avisa. Undersøkinga viste at avisene hadde variert grad av dekninga av jamstillingsvedtaket og at politisk påverknad var til stades men tydelegast hos avisene utanfor Christiania.

In this thesis, I take a closer look at how the newspapers cover the language debate in 1885, and to what extent this coverage is influenced by political views. I have analyzed five newspapers to look at what they have written about the language equality debate concerning “landsmål” and “riksmål” in the period 12 May to 23 May 1885. In the analysis, I take a closer look at the structure, content, and the extent to which political actors are mentioned, in addition to examine who these political actors are to see if the newspaper refers to only one political party. I found that there is a clear distinction between the capital newspapers and the newspapers outside Christiania when it comes to neutrality. The newspapers in the capital show greater neutrality to the political content they publish, in contrast to the newspapers outside which to a greater extent either hold back information to promote a political view, or comment on the matter directly. Through the analysis and discussion, it also emerged that the attitudes of the newspapers to the language equality decision were not necessarily based on geographical placement and size of city, but rather on the social status and audience of the individual newspaper. The survey showed the newspapers had varied degrees of coverage of the language equality decision and that political influence was present but most evident in the newspapers outside Christiania.