Encountering Space in the Sub-Arctic: Launching student rockets and the human urge to explore the extra-terrestrial.

Abstract

I denne masteroppgaven knytter jeg meg til, Anthropology of Outer Space, og har undersøkt romfartsaktiviteter i en norsk sammenheng. Masteroppgaven undersøker lokale romfartsaktiviteter i samspill med det globale, og hvordan disse aktivitetene er med på å endre hvordan mennesker relaterer seg til jorden og til universet. Oppgaven utforsker hvordan lokale aktiviteter som studentrakettoppskytninger muliggjør utforsking av utenomjordiske fenomener, slik som nordlys og jordens magnetiske felt. Gjennom grundige beskrivelser presenterer jeg to slike studentaktiviteter, ved et norsk romsenter. Ved å se på disse operasjonene, og å betrakte de gjennom antropologiske perspektiver på teknologi, viser det seg at samhandling mellom menneske og maskin, standardisering og kroppsliggjøring, er viktig for gjennomføringen av rakettoperasjoner. Kroppsliggjøring og kunnskapsoverføring, fra en generasjon til en annen, er viktige grunner for å la elever og studenter selv ta rollene som utforskere og ikke minst romforskere.

Videre undersøker jeg hvordan oppdagelser og forståelser av fenomener i atmosfæren og universet, gjennom enkeltaktiviteter, er med på å forandre hvordan mennesker forstår og tilnærmer seg utenomjordiske objekter og fenomener. Jeg argumenterer for at utforskning av utenomjordiske fenomener gjennom bruk av instrumenter slik som raketter, laser, radarparker, teleskoper, satellitter og kikkerter er med på å gjøre universet mer familiært for mennesker på jorden. Videre i oppgaven ser bort faktiske aktiviteter som rakettoppskytninger, og legger fokuset på det empiriske materialet hvor informantene selv diskuterer og forteller om sin fasinasjon for universet. Historier om hvordan vi mennesker er bygget opp av stjernestøv og at vi selv er universet, er gjennomgående i disse fortellingene. Videre diskuterer jeg hvordan den indre menneskelige trangen til å utforske det ukjente ikke er noe nytt for romforskning, men at dette er noe mennesker alltid har vært opptatt av.

Helt til slutt ser jeg på de faktiske konsekvensene den lokale og globale romfartsaktiviteten har på folk. Blant annet hvordan det oppstår lokale konflikter mellom romsenteret og fiskere, og hvordan en bevisstgjøring rundt miljø sees i sammenheng med forsøpling av havet og orbitale baner. Jeg ser videre på hvordan konsepter som ´green space´ og ´green rockets´ brukes som legitimerende tiltak for å fortsette med romfartsaktiviteter. Jeg argumenterer for at konseptet om Antropocen må utvides, slik at det strekker seg forbi jordens fysiske grenser, til å dekke det utenomjordiske.

As a part of the Anthropology of Outer Space, this thesis investigates space activities in a Norwegian context. It explores local space activities in relation to a global context and examines how such activities change how humans relate to the earth and to the universe. I investigate how local activities – such as student rocket launches – enable the exploration of atmospheric phenomena like the northern lights and the Earth's magnetic field. Through thick descriptions, I present two student activities at a Norwegian space centre. By looking at these operations through an anthropological perspective on technology, I find that human-machine interaction, standardisation and embodiment are important for the implementation of rocket operations. Embodiment and knowledge transferred from one generation to another emerges as an important reason for letting pupils and students themselves play out the roles of ‘space scientists’ and explorers.

Furthermore, I investigate how the exploration of phenomena in the atmosphere and the universe, one activity at a time, contribute to changing how humans understand and relate extra-terrestrial objects and phenomena. I discuss dialectically with the anthropological literature that the exploration of extra-terrestrial occurrences through the use of instruments such as sounding rockets, telescopes, satellites, binoculars Lidar-ray and radar-parks plays a part in making the universe more familiar to humans on Earth. I set aside actual activities such as rocket launches and focus on the empirical material where informants themselves discuss and talk about their fascination with the universe. Stories about how humans are built of stellar dust, and that we are the universe, are pervasive in these stories. Furthermore, I discuss how urges to explore the unknown are not a novel consequence of the contemporary space age, but rather a time-old fascination of human beings. Moreover, I examine the actual consequences of local and global space activities; how local conflicts arise between the space centre and fishermen, and how an ´environmental awareness´ arises when conversing with informant about littering of our oceans and orbit. I look at how narratives of ´green space´ and ´green rockets´ are used to legitimise continued space activities. I argue that the concept of the Anthropocene must be moved beyond earthly physical boundaries.

Through an anthropological and comparative lens, this thesis argues that the space ‘industry’ and space-related activities continuously fill the universe with new cultural values. How humans respond, relate, and think about Earth, as well as the extra-terrestrial, is changing the world we live in, and thus situates humans in a larger cosmological context.