Studier av barnemishandling, barnedrap og seksuelle overgrep fra et evolusjonspsykologisk perspektiv - Er norske stebarn mer utsatt

Abstract

Bakgrunn: En hypotese innenfor evolusjonspsykologien er at foreldre bør bry seg mindre om barn som de ikke er genetisk i slekt med siden disse barna ikke bidrar til å videreføre foreldrenes gener. Fordi ikke-genetiske foreldre er tilbakeholdne med å investere ressurser og kjærlighet overfor deres stebarn forventer evolusjonspsykologene flere feiltrinn i foreldreomsorgen blant steforeldre. Data hovedsakelig fra Canada, men også fra USA har støttet antagelsen om at barn i stefamilier er mer utsatt for fysisk barnemishandling, drap og seksuelle overgrep sammen-lignet med barn i biologiske familier. Metode: I denne studien har enn analysert norske domfeller av fysisk barnemishandling, barnedrap og seksuelle overgrep over en tidsperiode på 33 år (1977-2010), for å teste om norske stebarn er mer utsatt for slike overgrep enn barn som bor i biologiske familier. Resultater: Forenlige med funn fra kanadiske og amerikanske studier ble det i den norske studien funnet støtte for at barn som bor med en steforelder var overrepresenter som ofre for barnedrap, fysisk barnemishandling og seksuelle overgrep. Når det gjelder estimert risiko (oddsratio) for å bli utsatt for fysisk barnemishandling, drap og seksuelle overgrep var risikoen høyere i stefamilier enn i biologiske familier. Konklusjon: De norske dataene er forenlige med internasjonale funn. En viktig implikasjon ved de norske dataene er at de indikerer at det finnes krysskulturelle forskjeller mellom land både når det gjelder risiko og styrken for å bli utsatt for fysisk barnemishandling, drap og seksuelle over-grep.