Nord Stream II: Gassrørledningen som utfordrer amerikanske interesser

Abstract

Denne masteroppgaven er en utenrikspolitisk analyse av den amerikanske politikken som føres mot den planlagte gassrørledningen Nord Stream 2, et prosjekt som vil sørge for at Europa vil importere enda mer naturgass fra Russland i fremtiden. Russland er allerede den største tilbyderen av gass til Europa og de to Nord Stream gassrørledningene vil kunne øke den russiske gassforsyningen til omtrentlig 110 millarder kubikkmeter (BCM) i året. USA er sterkt imot prosjektet fordi de anser gassrørledningen som et russisk geostrategisk prosjekt kun ment for å splitte Europa og svekke europeisk energisikkerhet. USA har selv et sterkt ønske om å importere mer av sin egen naturgass (LNG) til Europa i fremtiden, noe som betyr at det også kan foreligge kommersielle motiver bak den amerikanske motstanden overfor prosjektet. Denne studien presenterer og diskuterer ulike forklaringer for den amerikanske beslutningen om å motarbeide og sanksjonere aktører tilknyttet Nord Stream 2-gassrørledningen. Studien trekker på flere teoretiske utgangspunkt avledet fra både statsekterne og statsinterne perspektiver. Ved å ta i bruk et bredt spekter av både primær- og sekundærkilder finner jeg empirisk støtte for at den amerikanske utenrikspolitikken overfor Nord Stream 2 primært kan forklares ut ifra geostrategiske motiver, men at det også foreligger et sterkt insentiv fra USA om å tilegne seg en større del av det europeiske gassmarkedet. Jeg finner også empirisk støtte for at aktører internt i det amerikanske stats- og styringsverket, samt organiserte interesser i det amerikanske samfunnet påvirker utenrikspolitikken i stor grad. Til slutt finner jeg at bruken av økonomiske sanksjoner mot russiske aktører tenderer til å være et hyppig brukt virkemiddel i utformingen av amerikansk utenrikspolitikk og at disse virkemidlene kan forstås som en del av den helhetlige amerikanske storstrategien til Eurasia.

This thesis is a foreign policy analysis of U.S. policy towards the ongoing dispute around the Nord Stream 2 gas-pipeline project that is intended to provide Europe with even more Russian gas in the forthcoming future. Russia is already the largest supplier of natural gas to Europe and the two Nord Stream pipelines could extend the Russian gas supply to approximately 110 billion cubic meters annually. The U.S. strongly condemn the construction of the pipeline as they see it as a Russian geostrategic project intended to divide Europe and weaken European energy security. At the same time, the United States is searching to increase their own natural gas export to Europe, meaning it could also be commercial interests behind the U.S. decision to oppose the project. This study presents and discusses various explanations for the American decision to oppose the project and sanction participants affiliated with the Nord Stream 2-pipeline. It draws on several theories, derived from both state-external and state-internal perspectives. By using a wide spectrum of primary and secondary sources I find that the U.S. foreign policy towards the construction of the Nord Stream 2-pipeline is mainly driven by geostrategic motives, combined with an underlying desire to gain a stronger foothold in the European gas market. I also find that internal actors within the U.S. departments, congress and organized interest-groups all heavily influence the American policy towards the pipeline and that the use of economic sanctions towards Russian actors tends to be a strategic measure frequently used in U.S. foreign decision making.