Faglig skjønn i akutte beslutningsprosesser – En kvalitativ studie av barnevernsansattes bruk av skjønn i akutte beslutningsprosesser, med utgangspunkt i vurdering av akutt familieråd.

Abstract

Målet med denne kvalitative studien er å belyse følgende problemstilling; Faglig skjønn i akutte beslutningsprosesser; En kvalitativ studie av barnevernsansattes bruk av skjønn i akutte beslutningsprosesser, med utgangspunkt i vurdering av akutt familieråd. Jeg har søkt å belyse følgende forskningsspørsmål: «Hva kan påvirke barnevernsansattes faglige skjønnsvurderinger i akutte beslutningsprosesser?»

Bruk av familieråd i akuttsaker er i de senere årene implementert i det ordinære tiltaksarbeidet med mål om å bidra til mer skånsomme akuttplasseringer, med utspring i Barne- ungdoms og familieetatens pilotprosjekt «Familieråd i akuttarbeid», som ble starter opp i 2013. De siste årene har det vært en tydelig dreining av fokus på medvirkning og nettverksinvolvering i barnevernsarbeid.

Akutte situasjoner krever raske løsninger og må baseres på den begrensede informasjonen de barnevernsansatte har på det gitte tidspunkt. Det er ofte svært lite tid til utdypende informasjonsinnhenting, alle drøfter må baseres på skjønnsmessige vurderinger innenfor de rammene som finnes, og en eventuell handling må foretas så raskt som mulig for å sikre barnets omsorgssituasjon. I min masteroppgave hadde jeg derfor hovedfokus på bruk av skjønn i akutte beslutningsprosesser, eksemplifisert ved når det besluttes om en skal tilby familieråd i akutte situasjoner. Denne prosessen er kort og må konkluderes raskt i en akutt og mange ganger uoversiktlig situasjon, og jeg hadde et ønske om å se på hva som styrer den faglige skjønnsutøvelsen i disse prosessene.

Studien er basert på kvalitative individuelle og fokusgruppeintervjuer med til sammen 30 informanter, herunder barnevernsledere, kontaktpersoner, miljøarbeider, familierådskoordinatorer og rådgiver innen familieråd. Informantene representerte 7 ulike barnevernstjenester. Den strukturelle oppbyggingen av tjenestene varierte i noen grad, der fire av kommunene hadde egne familierådskoordinatorer imens de resterende benyttet bufetats koordinatorer. Studien er gjennomført med en fenomenologisk og hermeneutisk tilnærming og analyse av funn har vært inspirert av systematisk tekstkondensering.

I studien kommer det frem at barnevernsansattes faglige skjønnsutøvelse utøves med lover og nasjonale føringer som rammeverk, men påvirkes blant annet av organisasjonsmessige forhold, tidspress, regler, kompetanse og erfaring. Mitt hovedfunn, som en sum av de nevnte, er at faglig skjønnsutøvelse er personavhengig, og derfor en usikker og inkonsekvent faktor, men også viktig og nødvendig da det er grunnlaget for individuelle vurderinger og tilpassede beslutninger.

The aim of this qualitative study is to shed light on the following subject; Professional use of discretion in acute decision-making processes, A qualitative study of child welfare employees' use of discretion in acute decision-making processes, based on assessing emergency family group conferences. I have sought to shed light on to the following research question: "What can influence child welfare employees' professional use of discretion in acute decision-making processes?”.

The use of family councils in acute cases has in the recent years been implemented in the ordinary initiative work with the aim of more gentle emergency placements, originating in the Children’s youth and family agency’s pilot project “Family Councils in emergency work”, which was started in 2013. In recent years there has been a clear shift in focus on family’s participation and network involvement in child welfare work.

Acute situations require quick solutions and must be based on the limited information that child welfare employees have at the given time. There is often very little time for in-depth information gathering, all discussions must be based on discretionary assessments within the existing framework, and any action must be taken as soon as possible to secure the childs welfare. In my masters thesis, I therefore had main focus on the use of discretion in acute decision-making processes, exemplified by deciding whether to offer family counceling in acute situations. This process is short and must be concluded quickly in an acute and often confusing situation, and I wanted to look at what could control the professional use of discretion in these processes.

The study is based on qualitative individual and focus group interviews, with a total of 30 informants, including child welfare leaders, contact persons, social workers, family group conference-coordinators and counsellors within family group conference. The informants represented 7 different child welfare services. The structure of the services varied to some extent, with four of the municipalities having their own family council coordinators, while the remaining ones used the ministry of Children and families coordinators. The study was conducted with a phenomenological and hermeneutic approach and analysis of findings has been inspired by systematic text condensation.

The study shows that the professional exercise of discretion of child welfare employees is exercised with laws and national guidelines as a framework, but is influenced, among other things, by organizational factors, time pressure, rules, competence and experience. The main finding, as a sum of the aforementioned, is that the professional exercise of discretion is person-dependent, and therefore an uncertain and inconsistent factor, but also important and necessary as it is the basis for individual assessments and custom decisions.