dc.contributor.advisor | Sand, Kjell | |
dc.contributor.author | Kerchaoui, Sofia Jøssang | |
dc.date.accessioned | 2021-10-21T18:23:09Z | |
dc.date.available | 2021-10-21T18:23:09Z | |
dc.date.issued | 2021 | |
dc.identifier | no.ntnu:inspera:79782013:10458431 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/2824807 | |
dc.description.abstract | Denne masteroppgaven er en studie av hvordan nettbatterier og hurtige trinnkoblere kan
bidra til å løse spenningsutfordringer i et lavspent distribusjonsnett med stort spenningsfall
og lav kortslutningsytelse. Teknologiene har sammen, og hver for seg, blitt uttestet ved bruk
av digitale simuleringer i et av Elvias nettområder. Det aktuelle nettområdet er modellert i
simuleringsverktøyet DIgSILENT PowerFactory, hvor reelle nettdata og AMS-data er hentet
ut fra NIS-systemet NetBas. Simuleringsmodellen skulle dermed representere en digital
elektrisk tvilling for det gjeldende nettområdet.
Oppførselen til et energilagringssystem har blitt undersøkt, med fokus på testing av
styringsstrategier for et batterisystem med regulering av forbruk og produksjon av aktiv
effekt. I tillegg har det blitt studert hvordan spenningsregulering, ved bruk av hurtige
trinnkoblere, kan være en aktuell løsning for å sikre tilfredsstillende spenningsnivå hos
nettkunden i henhold til Forskrift om leveringskvalitet.
For å identifisere nytten av nettbatteri og trinnkobler i det aktuelle nettområdet,
ble tre ulike caser studert: Det første caset fokuserte på å finne frem til optimale
målinger/reguleringsinnstillinger for styring av tilkoblet nettbatteri ved bruk av kvasidynamiske lastflytanalyser. I det andre caset skulle også optimale målinger/innstillinger
for styring av trinnkobleren etableres, samt teste ut trinnkoblers innvirkning på
nettspenningen simulert over ett døgn. I det siste caset ble det testet ut en kombinasjon
av trinnkobler og nettbatteri i det aktuelle nettområdet.
Resultatene viste at automatisk spenningsregulering med trinnkobler ble det beste
alternativet for det spesifikke nettområdet, for å oppnå tilfredsstillende spenningskvalitet.
Med målepunkt ute på radialen, ble laveste spenning i nettet den gjeldende dagen
simulert til 0.92 p.u., som tilsvarer 211.6 V. Nettbatteriet bidro også til god spenningsstøtte
i tidsrommet det var behov for det, men som et resultat av batteriets opplading, ble laveste
spenning i symmetriske simuleringer estimert til 207 V klokken 15:00. Siden høy usymmetri
i nettet ble identifisert for det gjeldende nettområdet i prosjektoppgaven, er 207 V, som er
innenfor FoL, ikke vurdert til å være tilstrekkelig siden det i simuleringen ikke er tatt hensyn
til usymmetri. Tilførsel av effekt i nettet fra nettbatteriet ble imidlertid vist til å være en
bidragsyter for å redusere belastning på linjer i nett som er utsatt for stort spenningsfall og
lav kortslutningsytelse. Kombinasjonen av trinnkobler og nettbatteri i samme nettområde,
førte til at trinnkobleren utførte færre omkoblinger i løpet av døgnet, samtidig som at
batteriet brukte mindre av sin kapasitet. På denne måten ble det vist at de to teknologiene
kombinert, kan dra nytte av hverandre i form av reduksjon av iverksettingshyppighet for
trinnkobleren og begrensning i batteriets bruk av kapasitet. | |
dc.description.abstract | This master’s thesis is a study of how battery energy storage systems (BESS) and on-load tap
changers (OLTC) can contribute to solving voltage challenges in a low-voltage distribution
network with large voltage drop and low short-circuit performance. The technologies have
been tested together, and separately, using digital simulations in one of Elvia’s existing grid
areas. The relevant power grid is modeled in the simulation tool DIgSILENT PowerFactory,
where real grid data and smart electricity meter data are extracted from the electrical
analysis system NetBas. The simulation model should thus represent a digital electric twin
for the existing grid.
The behavior of the BESS has been investigated, with focus on testing management
strategies for a battery system with regulation of consumption and production of active
power. In addition, it has been studied how voltage regulation, using OLTC, can be a
relevant solution to ensure a satisfactory voltage level for the grid customer in accordance
with the Norwegian PQ code.
To identify the usefulness of the BESS and the OLTC in the relevant grid, three different
cases were studied: The first case focused on finding optimal measurements/regulation
settings for controlling the connected BESS using quasi-dynamic load flow analyzes.
In the second case, optimal measurements/settings for controlling the OLTC were also
established, as well as testing the impact of the OLTC on the grid voltage simulated
throughout the day. In the last case, a combination of OLTC and BESS in the grid was
tested.
The results showed that automatic voltage regulation with OLTC became the best option
for the specific grid to achieve satisfactory voltage quality. With a measuring
point located on the radial, the lowest voltage in the grid on the current day was simulated
at 0.92 p.u., which corresponds to 211.6 V. The BESS also contributed to good voltage
support during the time it was needed, but as a result of the battery charging, the lowest
voltage in the symmetrical simulations became 207 V at 03:00 pm. Since high voltage
asymmetry was identified for the specific grid in the project assignment, 207 V, which
is within the voltage limits in the Norwegian PQ code, is not considered to be sufficient.
This is because voltage asymmetry has not been taken into account in the simulations.
However, the supply of power to the grid from the BESS was shown to be a contributor to
reducing the load on lines in grid areas that are exposed to large voltage drops and low
short-circuit performance. The combination of OLTC and BESS in the same grid led to
the OLTC performing fewer switches throughout the day, at the same time as the BESS
used less of its capacity. In this way, it was shown that the two technologies combined can
benefit from each other in the form of reducing the number of tap operations of the OLTC and
limiting the BESS’s use of capacity. | |
dc.language | nob | |
dc.publisher | NTNU | |
dc.title | Digital tvilling for storskala demonstrasjonsprosjekt vedrørende intelligente distribusjonsnett – med vekt på modellering av automatisk trinnkobler- og batteristyring i svake distribusjonsnett | |
dc.type | Master thesis | |