An Extended Producer Responsibility (EPR) for the Outdoor Clothing Industry in Germany and Norway - Key aspects, drivers and barriers from a company point of view

Abstract

Etter hvert som forbruket av klær fortsetter å øke, øker de tilhørende innvirkningene på klimaet, naturen og samfunn. Samtidig er gjenvinningsgraden fortsatt lav og store mengder brukte klær havner på deponier eller i forbrenningsanlegger. Det extended producer responsibility konseptet (EPR, engelsk for utvidet produktansvar) lover å gi en løsning ved å gjøre produsentene ansvarlige for innsamling og resirkulering av deres produkter. Denne masteroppgaven ser nærmere på driver og barrierer for innføring av et slikt system fra et selskaps synspunkt. For dette formålet er en litteraturforskning og intervjuer med norske og tyske produsenter blitt kombinert. I tillegg blir sentrale aspekter av en fremtidig EPR-ordning diskutert for å gi en anbefaling til beslutningstakere. Den kvalitative evalueringen av resultatene gjør det klart at selskapene primært oppfatter barrierer, hovedsakelig i form av merkostnader, men anerkjenner viktigheten og potensialet i EPR. Likevel kan forskjellige fordeler oppnås for samfunnet, miljøet og bedrifter hvis visse forutsetninger er oppfylt. Disse inkluderer eksistensen av en fungerende gjenvinningsinfrastruktur og et sterkere fokus på ecodesign prinsipper. Hvis disse forutsetningene er oppfylt, kan EPR være et verktøy for å forbedre avfallshåndtering, støtte bærekraftig design og fremme sirkulære forretningsmodeller uten å utgjøre en umulig belastning for private selskaper.

As the consumption of clothing continues to increase, so do the associated impacts on environment and society. At the same time, the recycling rate stays low and large quantities of used clothes end up in landfills or incineration. The concept of extended product responsibility (EPR) promises to provide a solution by making producers responsible for the collection and recycling of their products. This thesis takes a closer look at the drivers and barriers for the introduction of such a system from a company’s point of view. For this purpose, a literature research and interviews with Norwegian and German producers have been combined. In addition, key aspects of a future EPR scheme are discussed to provide a recommendation for respective decision-makers. The qualitative evaluation of the results makes clear that companies primarily perceive barriers, mostly in the form of additional costs, but recognise the importance and potential of EPR. Nevertheless, various benefits can be achieved for society, the environment as well as business if certain preconditions are met. These include the existence of functioning recycling infrastructure and a stronger focus on ecodesign principles. If these prerequisites are met, EPR can be a tool for improving waste handling, foster sustainable design efforts and promote circular business models without posing an infeasible burden on private companies.