| dc.description.abstract | Kalium er et grunnstoff som har viktige funksjoner i menneskekroppen. Det er derfor av særlig
betydning at verdien i serum i blodet holder seg innenfor gitte grenser, for at disse funksjonene skal
kunne fungere optimalt. Referanseområder er grenser som er gitt for å kunne definere hva som er
vanlige verdier for friske individer. Det er et viktig verktøy bla. ved utgivelse av prøvesvar til
rekvirenten; for å vurdere helsetilstand, ved utredning, og for eventuell behandling. Dagens
referanseområde for kalium i serum, brukt ved St. Olavs hospital er utarbeidet av Nordic Reference
Interval Project, NORIP. Prosjektet har brukt flere tusen referanseindivider for å etablere
referanseområder for mange ulike analyser; deriblant kalium.
I denne oppgaven verifiseres og etterprøves NORIP sitt referanseområde for kalium i serum, da det er
mistanke om at øvre grense ligger for lavt. Kalium i serumglass tas som regel i primærhelsetjenesten,
og i den forbindelse vil derfor preanalytiske faktorer være noe som legges vekt på under utførelsen av
bacheloroppgaven. Så godt det lar seg praktisk gjøre, blir det forsøkt å etterligne hvordan prøver blir
håndtert fra de blir tatt i primærhelsetjeneste, til de ankommer laboratoriet for analyse. Slike faktorer
er bla. oppbevaring og transport av prøver. Når prøvene deretter ankommer laboratoriet, blir de
analysert på instrumentet Siemens Advia Chemistry XPT ved seksjon Generell kjemi.
Etter analyse, blir resultatene videre brukt i statistiske beregninger i dataprogrammet MedCalc. Her
utføres beregningene for å kunne undersøke om dagens referanseområde for kalium i serum fortsatt
kan brukes, eller om det eventuelt burde gjøres endringer. For bacheloroppgaven brukes robust
metode for beregning av bla. referanseområde, mens det for NORIP sitt datamateriale brukes ikkeparametrisk metode.
Statistikkberegninger for både NORIP og bacheloroppgavens datamateriale utføres, og sammenlignes
med hverandre. Bacheloroppgavens datamateriale vurderes med tanke på alder- og kjønnsfordeling,
størrelse på referansepopulasjon, tid mellom prøvetaking og analyse, samt ulike transportmetoder av
prøvemateriale.
Resultatene viser at øvre grense i referanseområdet for bacheloroppgaven ligger litt høyere enn
NORIP sitt referanseområde. Ved å sammenligne medianer og deres konfidensintervall, ses det også
her en signifikant forskjell i kaliumkonsentrasjonene. Generelt sett ligger bachelorprosjektets
kaliumkonsentrasjoner høyrere enn NORIP sine. Ved hjelp av statistiske beregninger ses det en svak
sammenheng mellom økende kaliumkonsentrasjon, og økende alder. I tillegg er det en liten forskjell i
kaliumkonsentrasjon mellom kvinner og menn. Dette er så små forskjeller at NORIP har valgt å
unnlate å lage klassedelte referanseområder. | |
| dc.description.abstract | Potassium has important functions in the human body. It is therefore vital that the Potassium
concentration in the blood stays within given limits, for these functions to work optimally. Reference
intervals are limits given to help define what is normal values for healthy individuals. It is an
important tool, e.g., by issuing test results to the requester; to assess the state of health, during
investigation of disease, and in any case of treatment. The current reference interval for Potassium in
serum, used at St. Olav's hospital was established by the Nordic Reference Interval Project, NORIP.
The project included thousands of individuals to establish reference intervals for various analyzes,
including Potassium.
In this thesis, NORIP's reference interval for Potassium in serum is verified and tested. Potassium in
serum test tubes is usually taken in primary health care service, and in this regard, preanalytical
factors will therefore be emphasized during the work with the Bachelor Thesis. As far as practicable,
attempts are made to mimic how samples are handled from the time they are taken in primary health
care, until they arrive at the laboratory for analysis. Such factors are e.g., storage and transport of
samples. When the samples then arrive at the laboratory, they are analyzed on the instrument Siemens
Advia Chemistry XPT in the section of Generell kjemi.
After the analysis, the results are further used in statistical calculations through the computer program
MedCalc. Here, the calculations are performed to be able to investigate whether the current reference
interval of Potassium in serum still can be used, or if any changes should be made. For the Bachelor
Thesis, a robust method is used for calculating of e.g., reference area, while a non-parametric method
is used for NORIP's data material.
Statistical calculations for both NORIP and the Bachelor Thesis data material are performed and
compared with each other. The Bachelor Thesis’ data material is studied regarding age and gender
distribution, size of reference population, time between sampling and analysis, as well as various
transport methods of sample material.
The results show that the upper limit in the reference interval for the Bachelor Thesis is slightly higher
than NORIP's reference interval. By comparing medians and their confidence intervals, a significant
difference in the Potassium concentrations is also seen here. In general, the Bachelor project's
Potassium concentrations are higher than NORIP's. Using statistical calculations, a weak correlation is
seen between increasing Potassium concentration and age. In addition, there is a slight difference
between Potassium concentration in women and men. These are such small differences that NORIP
has chosen not to create class-divided reference intervals | |
