| dc.description.abstract | Verden står i dag overfor en enorm utfordring. Det er ønsket å senke utslippene av klimagasser for å minske effekten av globaloppvarming. Energieffektivisering av IKT-apparater er et sentralt ledd i EU sitt mål om å redusere energibruken vår. Samtidig har IKT blitt en sentral del av hverdagen for de aller fleste. Eksisterende infrastrukturer blir i økende grad overført til IKT-apparater, og det dukker stadig opp nye IKT-apparater som skal forbedre livene våre på en eller annen måte. Derfor forsøker en rekke energipolitiske organer å kartlegge energibruken vår i et forsøk på å danne et bilde av vårt fremtidige energikonsum og i et ledd for å redusere energibruken vår.
Det er i dette bildet det ser ut til å mangle noen viktige brikker. Ungdommer er de hyppigste IKT-brukerne samtidig som de er fremtidens energiforbrukere. Blir disse brukerne lagt merke til av de energipolitiske aktørene og på hvilken måte forsøker de å forstå ungdommen sin IKT-bruk?
Knut Holtan Sørensen (2006) har vært sentral i å utvikle en variant av domestiseringsteori som blir kalt Trondheimsmodellen. Domestiseringsteori kan være et analytisk verktøy som belyser ungdom sin IKT-bruk i et annet perspektiv enn hva som er vanlig innen energipolitiske rapporter.
Nøkkelen til å forstå fremtidens energiforbruk og til å komme med effektive energieffektiviseringstiltak er å forstå ungdommene sin bruk av IKT-apparater. Denne oppgaven er et bidrag til å se ungdommenes rolle knyttet til IKT-bruk og utfordringene vi står overfor. I hvilken grad har ungdom en rolle i sentrale internasjonale og nasjonale rapporter om IKT og energibruk? Teknologier lages av, og brukes av, mennesker. Derfor er det viktig å ta hensyn til de sluttbrukerne som faktisk bruker teknologiene. Oppgaven vil forsøke å belyse følgende; Hvordan forstår ungdom egen bruk av IKT og denne brukens relevans for energi og klimaspørsmål, og hvordan forstår sentrale policyaktører sammenhengen mellom ungdoms IKT bruk og energi og klimaspørsmål? | nb_NO |
