| dc.description.abstract | Flyktninger gjennomgår store påkjenninger før, under og etter flukt, og har som en konsekvens av dette dokumentert høyere forekomst av en rekke helseplager sammenlignet med andre befolkningsgrupper.
Asylsøkerprosessen medfører likeledes en dokumentert stor helsebelastning for asylsøkere, samtidig med at de, av sammensatte årsaker, har lavere forbruk av helsetjenester enn den øvrige befolkningen.
Hensikten med denne undersøkelsen er å utvikle bedre forståelse for sammenhenger mellom helse og å leve som asylsøker. Det ble valgt en kvalitativ tilnærming, nærmere bestemt det kvalitative forskningsintervjuet, hvor informantenes egen opplevelse av sin livsverden er utgangspunktet for utviklingen av forståelsen.
Spørsmålene det søkes svar på er: Hva opplever asylsøkere som god helse? Hva opplever asylsøkere som god helsehjelp?
Informantene er fire kvinnelige asylsøkere fra øst-Afrika som har vært asylsøkere i Norge i minimum ett år. Intervjuene er gjennomført med bruk av frammøte-tolker.
Analysemetoden er en kvalitativ innholdsanalyse med et induktivt utgangspunkt.
Funnene viser at informantene mest av alt ønsker å bli inkludert i samfunnet, alternativt delta i meningsfulle aktiviteter. De ser klare sammenhenger mellom sin helsesituasjon og hvorvidt slike muligheter eksisterer. Informantene opplever en sammenheng mellom egen helse og lengden på asylsøkerperioden, hvor helsen forverres når asylsøkerperioden forlenges. Samtidig ser religiøs praksis ut til å styrke informantenes evne til å håndtere sine utfordringer.
Studien gir indikasjoner på at en forutsetning for å gi asylsøkere god helsehjelp er å ta hensyn både til kompleksiteten i asylsøkeres situasjon, og behovet for en meningsfull hverdag.
Nøkkelord: asylsøker, helse, trivsel, aktivitet, religion. | nb_NO |
