Exercise compliance in relation to exercise dose in knee osteoarthritis patients

Abstract

Formål. Formålet med oppgaven er å evaluere grad av compliance hos kneartrosepasienter som gjennomfører høy og lav dose medisinsk treningsterapi. Et sekundært formål er å studere forholdet mellom smerte og compliance i denne pasientgruppen.

Bakgrunn. Trening er en effektiv behandlingsform for symptomgivende kneartrose, hvor ulike former for trening er vist å redusere smerte og forbedre fysisk funksjonsevne. Majoriteten av disse studiene mangler informasjon om compliance, og forholdet mellom compliance og treningsdose. Økt forståelse av compliance og treningsdosering i studier som evaluerer treningseffekt kan bidra til bedre klinisk praksis gjennom utarbeidelse av mer effektive treningsprotokoller for kneartrosepasienter.

Metode. Denne studien bruker data fra en internasjonal, randomisert kontrollert studie på langvarig, symptomgivende kneartrose. Intervensjonsgruppen gjennomførte høy dose medisinsk treningsterapi bestående av 11 treningsøvelser, mens kontrollgruppen gjennomførte en lav dose medisinsk treningsterapi bestående av 5 øvelser. Begge grupper ble veiledet av fysioterapeut tre ganger i uken over en 12-ukers periode. Treningsdosen ble fylt ut av fysioterapeuten etter hver treningsøkt. Selv-rapportert smerte ble målt gjennom spørreskjema ved seks ulike tidsintervaller i løpet av studiet. Hovedutfallsmål var compliance i relasjon til planlagt treningsdose og selv-rapportert smerte.

Resultater. Høydosegruppen hadde en total compliance på 78% og lavdosegruppen på 97%. Forskjellen observert var statistisk signifikant. Compliance på treningsoppmøte var den samme i begge grupper (98%). Høydosegruppen gjennomførte likevel en høyere treningsdose for globale, semi-globale og lokale øvelser, sammenlignet med lavdosegruppen. Prosentandelen compliance observert kunne ikke forklares av smertereduksjon i hverken høy- eller lavdosegruppen.

Konklusjon. Treningsdose påvirker compliance hos kneartrosepasienter, hvor en høyere dose medisinsk treningsterapi resulterer i en lavere compliance. Smerte ser ikke ut til å påvirke grad av compliance i noen av gruppene. Denne studien fremstiller en ny måte å presentere compliance i relasjon til treningsdosering, og fremtidige studier på medisinsk treningsterapi kan dra nytte av denne kunnskapen for å forbedre sin interne og eksterne validitet på utfallsmål.

Objective. The objective of this study is to evaluate exercise compliance in knee osteoarthritis patients conducting high and low dose medical exercise therapy. A secondary objective is to investigate the relationship between pain and exercise compliance.

Background. Physical exercise is accepted as an effective treatment for symptomatic knee osteoarthritis and different forms of exercise therapy show clinically important changes decreasing pain and improving function. However, the majority of these studies lack information about exercise compliance and its relationship to exercise dosage. Understanding compliance in relation to dosage in exercise intervention studies can help clinical practice when designing exercise protocols for effective exercise therapy.

Methods. This study uses data from a multicentre, international randomized controlled trial on patients with symptomatic long term knee osteoarthritis. The experimental group received a high dose medical exercise therapy consisting of 11 exercises, whilst the control group received 5 exercises. Both groups were supervised by a treating physiotherapist three times a week over a 12-week period. Exercise dose was filled out by the physiotherapist for each treatment session. Self-reported pain was reported using questionnaires at six time points through the intervention for both groups. Primary outcome measures were exercise compliance in relation to the prescribed exercise dosage, and self-reported pain throughout the intervention period.

Results. The high dose group had a total exercise compliance of 78% and the low dose group 97%. The difference observed was statistically significant. Treatment attendance compliance were similar in both groups (98%). The high dose group still achieved a significantly higher dosage for global, semi-global and local exercises, compared to the low dose group. The percentage of exercise compliance observed in either group could not be explained by their pain reduction.

Conclusion. Exercise dose influences exercise compliance in knee osteoarthritis patients, where a higher dose of medical exercise therapy results in a lower compliance. Meanwhile, pain do not seem to influence to what degree patients comply with their prescribed exercises. This study provides a new way of presenting compliance in relation to exercise dose, and future medical exercise therapy studies can use this knowledge to improve their internal and external outcome validity.

Key words: Physical therapy; Physiotherapy; Adherence