Leid som den er

Abstract

Formålet med denne oppgaven er å forske på bruken av ”leid som den er ”klausuler i husleiekontrakter, ved leie av boliger i Norge. Fremstillingen har som hovedmål å vurdere om når utleier kan anvende en” som den er” klausul i kontrakten. Bakgrunnen for at jeg valgte denne problemstillingen er fordi jeg synes den er viktig og meget aktuell i den dagelig driften for en eiendomsforvalter. Å vite hvordan man anvender en som den er klausul er viktig i forhold til å kunne unngå konflikter der man ikke har retten på sin side. For en eiendomsforvalter å vite dette kan være besparende både på tid og økonomi. Metoden som er valgt er klassisk juridisk metode. Det vil si at jeg kommer til å benytte med av rettesspraksis, lovgivning, forarbeider til loven, juridisk teori og reelle hensyn. Jeg vil deretter vurdere de hver for seg og der etter opp mot hverandre. Når jeg skal vurdere hva som skal veie tyngst vil jeg bruke vanlige juridiske prinsipper. Ettersom husleieloven har så mange like paralleller i annen Norsklovgivning så har jeg med vurderinger av avgjørelser der og retter det opp mot husleieloven. Andre lover jeg har brukt er avhendingslova, kjøpslova og eiendomsmegler loven. Teorien og litteraturen jeg har brukt i metoden er høyesterettsdommer, lagrettsdommer, tingsrettsdommer, avgjørelser i husleietvistutvalget. Lover og forarbeider til aktuelle lover. Jeg har også brukt juridiske lærebøker på de aktuelle lovene. Som kildehenvisning har jeg brukt Harvard metoden. Det vil si at kilder vil bli referert i teksten og i en kildeliste i slutten av oppgaven. Resultatet og konklusjonen jeg kom frem til etter å ha forsket på problemstillingen, er at det er en klar fordel å ha en ”som den er” klausul kontra å ikke ha det. Men en slik klausul vil ikke gi utleier rett til å side sette de krav som husleieloven forplikter han til å ha. En som den er klausul vil styrke utleierssak i tvilstilfeller og små tvister, som ikke går utover at leiligheten kan bebos.