| dc.description.abstract | Vannbransjen tjener et viktig formål i samfunnet gjennom leveranser av vann- og avløpstjenester. For å møte befolkningsveksten, innfri stadig strengere kvalitets- og reguleringskrav og ta igjen etterslepet i infrastrukturen, må imidlertid gjennomføringsevnen til kommunale vann- og avlsprosjekter forbedres. Norsk Vann fant i sin investeringsrapport et investeringsbehov på rundt 280 milliarder kroner til kommunale vann- og avløpsprosjekter basert på dagens kostnadsnivå. Forprosjektet Nytt Vann 2040 ble derfor implementert for å kartlegge felles karakteristikker i prosjektene og danne et forbedringsgrunnlag for videre forskning.
For å finne et forbedringspotensial i kommunale vann- og avløpsprosjekter ble data fra forprosjektet analysert. Dataene ble hentet fra en spørreundersøkelse med 109 deltagere og syv intervjuer fra ulike vann- og avløpsprosjekter. I tillegg til analysen av data fra forprosjektet ble en litteraturstudie, kvalitative intervjuer og en casestudie benyttet for å hente informasjon om kommunale vann- og avløpsprosjekter. Med bakgrunn i forprosjektet var det hensiktsmessig å se hvordan samspillsprosjekter i lignende offentlige prosjekter bruker samspillselementer. Kvalitative intervjuer og en casestudie var spesielt nyttig her ettersom det ikke foreligger mye litteratur knyttet til samspill i vann- og avløpsprosjekter.
Intervjuene og casestudiet ga inntrykk av at samspillsprosjekter defineres ulikt og har ulike formål i prosjektorganisasjonene. Forskjellige samspillselementer blir derfor benyttet i prosjektene. Formålet kan være å forbedre relasjoner mellom partene, eller juridisk å forplikte partene til å samarbeide for å gjøre prosjektene mer kostnadseffektive og redusere sannsynligheten for konflikter.
Funnene fra analysen av datainnsamlingen i oppgaven indikerer at vann- og avløpsprosjekter i hovedsak har utfordringer relatert til planlegging, anskaffelse, prosjektledelse, samarbeidsevne og gjennomføringsmodeller. For dårlig planlegging blir sett på som hovedårsaken til utfordringer. Samtidig er god planlegging rangert som det viktigste suksesskriteriet i vellykkede prosjekter. Videre blir samarbeidsevne og kommunikasjon sett på som viktige faktorer i prosjektene. For å redusere utfordringene foreslås det å benytte to gjennomføringsmodeller som fokuserer på tidligfase og samspill i prosjekter. Med samspill menes her å implementere samspillselementer som fokuserer på å utvikle et eierskap til prosjektet og forstå egen risiko i kontraktsformen. Den første gjennomføringsmodellen anbefales til kommunale vann- og avløpsprosjekter med lav kompleksitet hvor man ikke ønsker en større omstilling fra det tradisjonelle prosjektforløpet i bransjen. Denne modellen er fleksibel og skalerbar ut fra hvilket tidspunkt entreprenør inkluderes i prosjektet og hvilken entrepriseform som benyttes. Dersom kompleksiteten øker, anbefales den andre gjennomføringsmodellen som fokuserer mer på myke samspillselementer. Den stiller andre krav til gjennomføringskriterier og etablerer en samspillsgruppe med representanter fra byggherre, rådgiver og entreprenør. For videre forskning anbefales det å fokusere på anskaffelsestrategier som kan implementeres i disse gjennomføringsmodellene, for å prioritere tildelingskriterier som anskaffer den mest fordelaktige tilbyderen | |
| dc.description.abstract | The water suply and sewearage industry serves an important purpose in society through deliveries of water and sewage services. In order to meet population growth, increasingly stringent quality and regulatory requirements and catch up with infrastructure, the feasibility of municipal water supply and sewerage projects must be improved. The Norsk Vann’s investment report, found an investment need of approximatly NOK 280 billion for municipal water suppply and sewerage projects based on the current cost level. For this, the preproject New Water 2040 was implemented to map common characteristics in the projects and form a basis for improvement potentials for further research.
To find an improvement potential for municipal water supply and sewerage projects, data from the preproject were analysed. The data consisted of a survey with 109 participants and seven interviews from various water supply and sewage projects. In addition to the analysis of data from the preproject, a literature study, qualitative interviews and a case study were used to obtain information about municipal projects. In addition, it was beneficial to see how interaction projects (samspillsprosjekter) in similar public projects use interaction factors (sampsillselementer). Qualitative interviews and a case study were particularly useful here as there are limited literature related to interaction factors in water supply and sewerage projects. The interviews and case study gave the impression that interaction projects are defined differently and have different purposes in project organisations. Based on this, various interaction factors are used in the projects. These may be based on improving relations between the parties, or legally obliging the parties to cooperate in order to reduce the possibility of conflicts and make the projects more cost-effective.
The findings from the analysis of the data indicate that water supply and sewerage projects have challenges related to planning, procurement, project management, collaboration ability and implementation models. Planning is seen as the main reason for challenges, but at the same time it is ranked as the most important success criteria in successful projects. Furthermore, collaboration and communication are seen as major challenges in the projects. To reduce these challenges, it is proposed to use two implementation models that focuses on the early project phase and interaction factors. The purpose of the interaction factors is to focus on developing an ownership of the project and understand risks and roles in the contract. The first implementation model is recommended for municipal water supply and sewerage projects with low complexity wanting a minor reversal from the traditional projects in the industry. This model is flexible and scalable so that different contractforms can be used and the contractor can be included at different points of time in the model. If the complexity increases, the second implementation model is recommended, which focuses more on soft interaction elements. It is however more rigid in terms of implementation criteria and establishes an interaction group with representatives from the client, consultant and contractor. For further research, it is recommended to focus on procurement strategies that can be implemented in these implementation models, in order to prioritize sucsess criteria that procure the most advantageous provider. | |
