Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorNilsen, Marianne
dc.contributor.authorHågensen, Hedda Elise
dc.date.accessioned2021-09-28T18:49:34Z
dc.date.available2021-09-28T18:49:34Z
dc.date.issued2021
dc.identifierno.ntnu:inspera:77809456:17189222
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2785833
dc.description.abstractSelvskading blant ungdom er et betydelig folkehelseproblem. Til tross for vi vet mye om risikofaktorer, har forskning har hatt lite fokus på forhold som kan ha sammenheng med redusert sannsynlighet for selvskading. Kjønnsforskjeller er også lite utforsket. Denne studien baserer seg på data fra ungdataundersøkelsen fra 2017-2019, og undersøker ungdommers relasjoner til foreldre, venner og lærere, i sammenheng med selvskading. Dette gjøres gjennom analyser som identifiserer forskjeller i opplevd sosial støtte for ungdom som selvskader sammenlignet med ungdom som ikke selvskader. Logistisk regresjon brukes til å identifisere forhold som er av unik betydning. For å undersøke kjønnsforskjeller gjøres analysene separat for gutter og jenter. Funnene viser at ungdom som selvskader opplever mindre grad av sosial støtte enn ungdom som ikke selvskader. Det finnes en sammenheng mellom tillitsfulle foreldrerelasjoner og ungdoms opplevelse av å kunne dele problemer med foreldre og redusert odds for selvskading for begge kjønn. Jenter som deler problemer med venner har redusert risiko for selvskading, mens dette forholdet er motsatt for gutter. Samme forhold finnes for gutter som snakker med læreren sin om personlige problemer og som opplever at lærere bryr seg om dem. Funnene drøftes med utgangspunkt i teori og forskning omhandlende transaksjonell stressteori og sosial støtte.
dc.description.abstractSelf-harm in adolescense is a considerable public health problem. Many risk factors have been identified, but research concerning conditions that may be related to a reduced likelihood of self-harm is deficient. Gender differences remain unexplored. This study is based the norwegian “ungdata”-survey from 2017-2019, and examines adolescent's relationships with parents, friends and teachers, in connection with self-harm. This is done through statistical analysis that identifies differences in perceived social support for adolescent who self-harm compared with adolescent who do not. Logistic regression is used to identify conditions that are of unique importance. To examine gender differences, analysis are performed separately based on gender. Findings show that adolescent who self-harm experience less social support than adolescent who do not. There is a connection between trusting parental relationships and adolescents' experience of being able to share problems with parents, and reduced odds of self-harm for both genders. Girls who share problems with friends have a reduced risk of self-harm, while this relationship is opposite for boys. This result also appears for boys who talk to teacher about personal problems and experience that teachers care about them. The findings are discussed based on theory and research concerning transactional stress theory and social support.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleSelvskading og sosial støtte
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel