Digitale læringsformer under koronapandemien – Opplevelser fra studenter med «usynlige» funksjonsnedsettelser

Abstract

Masterstudien er i samarbeid med forskningsprosjektet «Pathways to the world of work for students with disabilities in higher education» ved NTNU. Høyere utdanning er nøkkelen til deltakelse i arbeidslivet, særlig for personer med nedsatt funksjonsevne. I 2020 erfarte høyere utdanningsinstitusjoner og studenter en brå overgang fra tradisjonell, fysisk undervisning til bruk av digitale læringsformer, som en konsekvens av koronapandemien (Covid-19). Det er mangel på forskningsbasert kunnskap om opplevelser av digitale læringsformer blant studenter med nedsatt funksjonsevne. Problemstillingen for studien er:

Hvordan opplever studenter i høyere utdanning med «usynlige» funksjonsnedsettelser bruk av digitale læringsformer under koronapandemien?

Medfølgende forskningsspørsmål er: hvilke fordeler og ulemper ser studentene ved de digitale læringsformene?

Studien er basert på ni individuelle intervju med studenter i høyere utdanning med «usynlige» eller ikke umiddelbart synlige funksjonsnedsettelser, samt én observasjon av en student som deltar i digital undervisning. Masteroppgaven består av én empirisk artikkel og tilhørende kappe. Det er tre hovedfunn fra studien. Første hovedfunn er at noen studenter opplever at digitale læringsformer gir dårligere forutsetninger for dem som studenter. Andre hovedfunn er at den digitale studiehverdagen er bedre tilpasset noen studenter med funksjonsnedsettelser. Siste hovedfunn er at det sosiale aspektet ved studiene er viktig for både læring og trivsel, noe digitale læringsformer hemmer. Studiens resultater blir diskutert i lys av den relasjonelle forståelsen av funksjonshemming, og de teoretiske begrepene empowerment, stigma og sosiokulturell læring. Konklusjonen er at studentene ser både fordeler og ulemper ved digitale læringsformer, og at det er ulike oppfatninger om hvorvidt de fungerer for den enkelte student.

This master thesis is a part of the research project «Pathways to the world of work for students with disabilities in higher education» at NTNU. Higher education is the key to participation in working life, especially for people with disabilities. In 2020, as a consequence of the Covid-19 pandemic, higher education institutions and students experienced an abrupt transition from traditional physical education to more extensive use of digital forms of learning. There is a lack of research-based knowledge about experiences of digital forms of learning among students with disabilities. The main issue for this project is:

How do students in higher education with «invisible» disabilities experience the use of digital forms of learning during the corona pandemic?

The research question is: what advantages and disadvantages do students see in digital forms of learning?

The study is based on nine individual interviews with students in higher education with «invisible» or not immediately visible disabilities, as well as one observation of a student participating in a digital lecture. The master thesis consists of one empirical article and an overview of the master thesis. There are three main findings from the study. The first main finding is that some students experience that digital forms of learning provide poorer conditions for them as students. Second main finding is that the digital forms of learning are experienced to provide better accommodation for some students with disabilities. Third main finding is that the social aspect of their studies is important for both learning and well-being, which digital learning methods inhibit. The discussion includes the relational model of disability, and the theoretical concepts empowerment, stigma, and sociocultural learning. The conclusion is that students see both advantages and disadvantages of digital forms of learning, and that there are different perceptions about whether they are suitable for each student.