Traumebevisst omsorg i møte med utviklingstraumatiserte barn

Abstract

Utviklingstraumatiserte barn har gjennom tidlig og vedvarende traumatisering i kombinasjon med sviktende omsorg, fått en skjevutvikling i hjernen. Dette påvirker atferden og deres måte å oppfatte verden på. Hvordan kan disse barna møtes på en hensiktsmessig måte? Traumebevisst omsorg (TBO) er en forståelsesramme som i hovedsak handler om å møte traumatiserte barn ved å anse atferden som smerteuttrykk, og forsøke å forstå hva som ligger bak atferden. Forståelsesrammen bygger på tre grunnpilarer: trygghet, relasjoner og følelsesregulering. Denne oppgavens tema er traumebevisst omsorg i møte med utviklingstraumatiserte barn, og problemstillingen er i lys av dette:

Hvordan kan utviklingstraumatiserte barn hjelpes ved bruk av traumebevisst omsorg?

Metoden som er benyttet i oppgaven er litteraturstudie, og det redegjøres for teori som er relevant for å belyse problemstillingen. Oppgaven drøfter hvordan TBO kan hjelpe utviklingstraumatiserte barn på flere arenaer. Den viktigste arenaen for utøvelse av TBO er i omsorgsbasen, som derfor blir drøftet først. Deretter drøftes det hensiktsmessig bruk av TBO i skole og barnehage, før det videre drøftes barnevernets rolle i utøvelsen av TBO for å hjelpe utviklingstraumatiserte barn. Til slutt blir det sett nærmere på barns utviklingsmuligheter ved bruk av TBO. Gjennom drøftingen konkluderes det med at TBO ser ut til å kunne hjelpe utviklingstraumatiserte barn, men at dette krever kompetente voksne. Det er en hensiktsmessig forståelsesmåte fordi ved å møte barn i lys av de tre grunnpilarene, samt forståelsen av atferd som smerteuttrykk, kan barnets skjevutvikling i hjernen endres og på sikt rettes opp. Det skjer da en positiv utvikling hos barnet, og erfaringer fra fortiden skaper færre vansker for barnet. Det finnes ikke en fasit på hvordan alle utviklingstraumatiserte barn bør møtes. Likevel kan TBO konstateres å være en hensiktsmessig måte, da denne forståelsesrammen vektlegger å møte barnet i lys av individuelle behov og unike livshistorie.

Children with developmental trauma have through early and persistent trauma combined with failing care, developed a skewed development in the brain. That affects the behavior and their way of perceiving the world. These children must be met in appropriate ways, for example by using trauma-informed care (TIC). It’s a framework of understanding that is mainly about meeting traumatized children by considering their behavior as an expression of pain and understanding the cause of the behavior. TIC is based on three pillars: safety, connections and managing emotion. This thesis is focused on trauma-informed care in encounters with developmental traumatized children. The research question is:

How can developmental traumatized children be helped by the use of trauma-informed care?

The used method is literature study, and theory that is relevant for elucidating the research question is explained. The thesis discusses how TIC can help developmental traumatized children in different arenas. The most important arena in practice of TIC is at home. Further it’s discussed the appropriate use at school/kindergarten, and the child welfare service’s role in the practice of TIC to help traumatized children. Finally, it’s discussed children’s development opportunities through the use of TIC. The discussion concludes that TIC seems to help developmental traumatized children, but it requires competent adults. To meet the child with focus on the three pillars, as well as understanding the behavior as an expression of pain, can change and eventually corrected the skewed development in the brain. This results in a positive development, and experiences from the past create fewer consequences for the child. There are no final answers on how all children with developmental trauma should be met. Nevertheless, TIC can be found to be an appropriate way, because it emphasizes meeting the child in light of individual needs and unique life experiences.