MInoritetsfamiliens møte med det norske barnevernet

Abstract

Denne bacheloroppgaven er basert på problemstillingen: Hvilke utfordringer møter barnevernsarbeideren på i arbeidet med minoritetsfamilier, og hvordan kan man tilnærme seg disse utfordringene? Det er brukt relevant teori og forskning av nyere dato for å presentere sentrale temaer til problemstillingen. Spesielt blir etniske minoriteter, det norske barnevernet, kulturelle – og sosioøkonomiske faktorer og kommunikasjon belyst i teorien. Drøftingen illustrerer hvordan for mye fokus på kultur og kulturelle forskjeller kan føre til kulturalisering av sosiale problemer i arbeidet med etniske minoritetsfamilier. Det blir også belyst hvordan kulturkompetanse er viktig for og få et kultursensitivt barnevern, men for mye kultursensitivitet kan føre til barnevernspedagoger som er for forsiktige. God kommunikasjon kan være med å forbedre det vanskelige forholdet mellom barnevern og minoritetsfamilier, ved at det legger et godt grunnlag for samarbeid og relasjonsbygging. Barnevernsarbeidere må være bevisste på at kulturelle forskjeller finnes, men det er kun et aspekt i en helhetlig forståelse av situasjonen til familiene. Det er viktig å kunne se familiene i den faktiske situasjonen de lever i, og vurdere hvordan kulturelle aspekter og strukturelle forhold kan ha innvirkning på denne situasjonen.

This bachelor thesis is based on the research question: What challenges does the child welfare worker face in working with minority families, and how can these challenges be approached? Relevant theory and recent research have been used to present key topics regarding this problem. Particularly ethnic minorities, the Norwegian child welfare service, cultural and socioeconomic factors and communication are highlighted in the theory. The discussion illustrates how too much focus on culture and cultural differences can lead to culturalization of social problems in the work with ethnic minority families. It is also highlighted how cultural competence is important for a culturally sensitive child welfare, but too much cultural sensitivity can also lead to social workers who are too careful. Communication can help to improve the difficult relationship between child welfare and minority families, by laying a good foundation for cooperation and relationship building. Child welfare workers must be aware that cultural differences exist, but this is only one aspect of a holistic understanding of the situation. It is important to see the families in the actual situation they live in and assess how cultural aspects and structural conditions can have an impact on this situation.