Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorJørgensen, Kristina
dc.contributor.authorNguyen, Thi Thuy Hoa
dc.date.accessioned2021-09-28T18:47:32Z
dc.date.available2021-09-28T18:47:32Z
dc.date.issued2021
dc.identifierno.ntnu:inspera:79529603:35206874
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2785754
dc.description.abstractOppgaven skal se på hvordan selvfølelsen til enslige mindreårige flyktninger som sliter psykisk, arter seg etter en rekke traumatiske hendelser gjennom flukten og asylprosessen. Konsekvenser av formen for selvfølelse de ha, skal også belyses. Deretter skal oppgaven fokusere på hvordan deres kontaktpersoner på Opal Oppfølging og Kvalifisering, som gir dem tett oppfølging i hverdagen, kan bidra til å fremme en mer gunstig selvfølelse hos dem. Problemstilling oppgaven besvarer er: «Hvordan kan de ansatte på Opal Oppfølging og Kvalifisering bidra til å forbedre selvfølelse hos enslige mindreårige flyktninger som sliter med psykiske helseproblemer?» For å besvare oppgavens problemstilling er litteraturstudie benyttet som metoden. Litteratur, som eksempelvis bøker, vitenskapelige artikler og teorier, er valgt ut fra deres pålitelighet og relevans for problemstilling oppgaven sikter på å besvare. Funnene viser at på grunn av tallrike utfordringer og inadekvat fungering i hverdagen kan de som sliter psykisk ha negativ selvfølelse. De har en tendens til å adoptere ugunstige handlingsstrategier som kan ytterligere forverre deres psykiske helse og livssituasjon. Motsatt kan en mer positiv og balansert selvfølelse gjøre dem i stand til å håndtere utfordringer på en mer effektiv måte. Gjennom oppfølgings - og kvalifiseringstiltak kan de ansatte på Opal bidra til å forbedre deres selvfølelse ved å tilby dem mulighet for opplevelser av å bli sett, hørt, forstått og anerkjent. Det er derfor avgjørende for kontaktpersoner med evne til å skape en nær og varig relasjon med flyktningungdommer, som er preget av anerkjennelse, myndiggjøring, medvirkning og omsorg. Likevel oppstår det utfordringer som står i veien for dette arbeidet på grunn av en rekke stressfaktorer i hverdagen, botiltak og den selvforsterkende naturen av lav selvfølelse. Oppgaven viser at det burde vært mer sosial støtte og andre former for boløsninger som gjør at disse ungdommer får bedre mulighet til å bygge opp en mer positiv selvfølelse.
dc.description.abstractThe thesis will look at how the self-esteem of unaccompanied minor refugees who are struggling mentally, becomes after a number of dramatic events through the flight and asylum process. Consequences of the type of self-esteem they have will also be presented. Then the thesis will focus on how their contact persons at Opal Follow-up and Qualification, who give them close follow-up in everyday life, can help to promote their self-esteem. The problem the thesis answers is: "How can the staff at Opal Follow-up and Qualification help to improve the self-esteem of unaccompanied minor refugees struggling with mental health problems?" To answer the problem of the thesis, literature study is employed as the method. Literature, such as books, scientific articles and theories, are selected based on their reliability and relevance to the problem the thesis aims to answer. The findings show that due to numerous challenges and inadequate functioning in everyday life, those who struggle mentally may have significantly low self-esteem. They tend to adopt unfavorable coping strategies that can further aggravate their mental health and life situation. Conversely, a more positive and balanced self-esteem can enable them to deal with challenges in a more profitable way. Through follow-up and qualification measures, Opal employees can help improve their self-esteem by offering them the opportunity to experience being seen, heard, understood and recognized. It is therefore crucial to have the ability to create a close and lasting relationship with refugee youth, which is characterized by recognition, empowerment, participation and care. Nevertheless, there are challenges that prevent this work due to stressors in everyday life, housing measures and the self-reinforcing nature of low self-esteem. The thesis shows that there should have been more social support and other forms of housing solutions that give them better opportunities to build a more positive self-esteem.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleHvordan kan de ansatte på Opal Oppfølging og Kvalifisering bidra til å forbedre selvfølelse hos enslige mindreårige flyktninger som sliter med psykiske helseproblemer?
dc.typeBachelor thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel