Psykisk vold i nære relasjoner. Å se det voldsutsatte barnet.

Abstract

Psykisk vold utøvd i nære relasjoner er et omfattende og alvorlig samfunnsproblem, både i Norge og andre nordiske land. I 2019 ble det rapport gjennom UEVO-studien at én av fem ungdommer utsettes for psykisk vold av sine omsorgsgivere (Hafstad & Augusti, 2019, s. 68). Etter den første smittebølgen og nedstengningen av landet i mars 2020, grunnet covid-19 pandemien, ble så mange som 20% utsatt for psykisk vold av sine omsorgsgivere, for første gang (Hafstad & Augusti, 2020, s.11 og 70). På tross av det store omfanget som utsettes for psykisk vold i nære relasjoner, er dette et voldsfenomen som sjeldent blir belyst og problematisert overfor Norges befolkning. Jeg ønsket derfor å se nærmere på psykisk vold utøvd i nære relasjoner, der jeg ønsket å undersøke hvordan det utsatte barnet kan gi uttrykk for dette gjennom sin personlighet og væremåte. Med dette som utgangspunkt valgte jeg å belyse følgende problemstilling;

Hvordan kan barnevernspedagogen oppdage og få innsikt i psykisk vold utøvd i nære relasjoner, i lys av tilknytningsteorien?

Gjennom John Bowlbys tilknytningsteori og annen relevant litteratur, har jeg oppdaget at barn som vokser opp med en utrygg tilknytningsform, og samtidig utsettes for psykisk vold, kan møte på alvorlige konsekvenser gjennom livet. Det voldsutsatte barnet kan, både i ung og voksen alder, gi uttrykk for volden gjennom utfordringer i samspill med andre mennesker, og særlig i situasjoner der nye, nære relasjoner skal dannes. I tillegg kan én utvikle alvorlige, psykiske lidelser og volden kan sette dype spor som kommer til uttrykk gjennom deres personlighet og væremåte. Med bakgrunn i de alvorlige og langvarige konsekvensene psykisk vold kan medføre, er barneverntjenesten nødt til å tilegne seg mer kunnskap og en dypere forståelse i hvordan barnet kan gi uttrykk for volden.

Psychological violence perpetrated in close relationships is a comprehensive and serious societal problem, both in Norway and other Nordic countries. In 2019 the UEVO-study reported that one in five young people, are exposed to psychological violence by their caregivers (Hafstad & Augusti, 2019, p. 68). After the first wave of infection and the closure of the country in March 2020, due to the covid-19 pandemic, as many as 20% were exposed to psychological violence by their caregivers, for the first time (Hafstad & Augusti, 2020, p.11 and 70). Despite the large scale of children that is exposed to psychological violence in close relationships, this is a phenomenon of violence that is rarely highlighted and problematized. I therefore wanted to take a closer look at psychological violence perpetrated in close relationships, where I wanted to inspect how the vulnerable child can express this through his personality and behavior. With this as a starting point, I chose to shed light on the following issue;

How can the child welfare educator discover and gain insight into psychological violence perpetrated in close relationships, through the attachment theory?

Through John Bowlby’s attachment theory and other relevant literature, I have discovered that children who grows up with an insecure form of attachment, and at the same time are exposed to psychological violence, can face serious consequences throughout life. The abused child can express violence through challenges in interaction with other people, and especially in situations where new, close relationships are to be created. In addition, one can develop serious mental disorders and the violence can leave deep scars that are expressed through their personality and behavior. Based on the serious and long-term consequences of psychological violence, the child welfare service needs to acquire more knowledge and a deeper understanding of how children can express the violence.