Makt i sosialtjeneste og NAV

Abstract

Sammendrag Denne bacheloroppgaven handler om aktivitetsplikten som vilkår i Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvalningen (heretter sosialtjenesteloven) § 20 bokstav a). Det er en teoretisk oppgave om et selvvalgt tema der det benyttes systematisk litteratursøk for å finne svar på en problemstilling. Sosialtjenesteloven og tildeling av sosial stønad ligger inn under NAV sine oppgaver. Sosialtjenestelovens formålsparagraf omhandler blant annet å bidra til bedre levekår og økonomisk trygghet for vanskeligstilte. Dette er kjerneoppgaver i NAV. Fra 1.januar 2017 kom den nye lovendring i Sosialtjenesteloven § 20 bokstav a) som sier det skal stilles vilkår om aktivitet ved tildeling av økonomisk stønad til personer under 30 år. Oppgaven har problemstillingen «Hvordan kan sosialarbeideren på best mulig måte møte unge sosialhjelpsmottakere når sosialtjenesteloven setter vilkår om aktivitetsplikt ved tildeling av økonomisk stønad til livsopphold?» Loven beskriver i liten grad hva aktiviteten skal gå ut på annet enn at den skal ha til hensikt å styrke stønadsmottakerens muligheter for overgang til arbeid og økonomisk selvhjulpenhet. Arbeidslinja i sosialpolitikken blir i denne sammenheng en innsats for at folk skal foretrekke lønnet arbeid fremfor sosial stønad. Oppgaven setter søkelys på hvilke utfordringer sosialarbeideren står overfor i arbeidet med tildeling av sosial stønad til livsopphold for unge sosialhjelpsmottakere. Utfordringer i sosialt arbeid kan være spenningsfeltet mellom hjelp og kontroll. Sosialarbeideren har en todelt rolle som den personen som både skal hjelpe klienten samtidig som hun skal stille krav og kontrollere. Sosialarbeideren er også den som gjennomfører sanksjonering ved brudd på aktivitetsplikten. Oppgaven omhandler også hvordan makten utspiller seg i NAV, og hvordan makt kan påvirke samhandlingen mellom sosialarbeider og stønadsmottaker. Konklusjonen peker blant annet på betydningen av relasjonen mellom sosialarbeideren og unge sosialhjelpsmottakere. Et annet moment er viktigheten av å redusere maktulikhetene mellom sosialarbeider og klient.

Summary This Bachelor`s thesis is about the activity obligation as a term in the Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven) § 20a). It is a theoretical written assignment where systematic literature search is used to solve a thesis statement. Sosialtjenesteloven and the allocation of social assistance payment is managed by the Norwegian Labour and Welfare Administration (NAV). The preamble in sosialtjenesteloven is to contribute to better living conditions and financial security for the disadvantaged. From January 2017 a new paragraph in sosialtjenesteloven, § 20a) sets conditions for activity obligations for young people under the age of 30. My thesis statement is: “How can the social worker meet young social assistance recipients the best possible way when the sosialtjenesteloven sets conditions for activity obligations when allocating social benefits for subsistence.” The sosialtjenesteloven describes rather poorly what the activity should be, other than that is intended to strengthen the benefit recipient´s opportunity for work and to be financially independent. The Norwegian workfare policy is a contribution to make people prefer work rather than social benefits. This assignment illustrates the challenges the social worker has to face in the work of allocation of social benefits for young clients. The challenges of social work in a suspense-filled line of work between help and control, where the social worker is in a binate role as the person who both gives help and accomplish the sanctions if there is a violation on the activity obligation. The assignment also discusses how power unfolds in the Norwegian Labour and Welfare Administration, and how the power might affect the interaction the social worker and the young social assistance recipient. Key finding is among other things the importance of the relation between the social worker and the young client, and the importance of reducing the power balance.