«… det er bare jobben din» - En kvalitativ studie om kjærlighet i barnevernets praksis

Abstract

Denne masterstudien utforsker fenomenet kjærlighet i barnevernet. På bakgrunn av at kjærlighet ble tatt inn i barnevernlovens formålsparagraf i 2018, er det ønskelig med økt kunnskap om hvordan kjærlighet vurderes og operasjonaliseres, samt hvilke forventinger som stilles til barnevernsarbeidere i utøvelse av kjærlighet. I prosjektet stiller jeg følgende hovedspørsmål: Hvordan vurderer barnevernsarbeidere begrepet kjærlighet og hvordan utøver de det i praksis? Dette undersøkes gjennom kvalitative intervju med totalt seks barnevernsarbeidere, herunder tre saksbehandlere i barnevernstjenesten og tre miljøterapeuter i barnevernsinstitusjoner. Analyseprosessen er inspirert av elementer fra Stegvis-deduktiv induktiv metode og Grounded Theory. Funnene blir drøftet i lys av tidligere forskning og teorier om nestekjærlighet og etikk, kjærlighet som anerkjennelse, sosialt arbeid som emosjonelt arbeid og bakkebyråkraten som iverksetter av politikk.

De empiriske funnene viser til at kjærlighet vurderes som et stort, flertydig og relativt begrep. Kjærlighet forstås og utøves gjennom noen felles benevnelser: ekthet, fysisk nærhet og emosjonelle uttrykk og utholdenhet i relasjonen. I tillegg vurderer informantene at kjærlighet i barnevernet skiller seg fra kjærlighet i privatlivet. Fortrinnsvis fordi følelsene i privatlivet og til egne barn er sterkere, men også fordi rammer og profesjonalitet synes å implisere føringer for kjærligheten. Føringene er omtalt som: spenningsfelt mellom nærhet og avstand, «det er bare jobben din», tid og kapasitet, midlertidighet, personlig egnethet og balansen mellom å bruke seg selv og å bli brukt opp. Når kjærlighet settes inn i en barnevernfaglig kontekst, utfordres barnevernsarbeiderne av barn og unge, med uttrykket «det er bare jobben din».

Empirien viser til at barnevernsarbeidere vurderer innføringen av kjærlighet i loven, som å ha liten påvirkning i praksis. De opplever ingen økte krav eller forventninger, samtidig som de opplever å utøve kjærlighet fra før. Lovendringen innebærer et stort rom for skjønnsutøvelse, hvor en felles forståelse vurderes som nødvendig for at kjærlighet skal konkretiseres og realiseres på bakkenivå – og ikke ende opp som et honnørord.

Studien peker på at kjærlighetsbegrepets relative forståelse, profesjonalitet og rammer, utfordrer hvordan kjærlighet skal utøves i praksis. Den viser til at det er mulighet for en eller annen form for kjærlighet i barnevernet, men at det ikke er likt en ubetinget kjærlighet som ofte finnes i et foreldre-barn-forhold. Kanskje har vi et for simpelt språk når vi snakker om kjærlighet?

This master's thesis explores the phenomenon of love in Child Welfare Services in Norway (CWS). The concept of love was included in the Child Welfare Act’s purpose in 2018. Therefore, it is desirable with increased knowledge about how love is considered and operationalized, as well as which expectations are placed on child welfare workers in practicing love. In the study I ask the following main question: How do child welfare workers consider the concept of love and how do they practice it? This is investigated through qualitative interviews with a total of six welfare workers, including three caseworkers in CWS and three social workers in child welfare institutions. The analysis process is inspired by elements from Stepwise-Deductive Inductive Approach and Grounded Theory. The findings are discussed in light of previous research and theories about neighbourly love and ethics, love as recognition, social work as emotional work and the street level bureaucrat who implement politics.

The empirical findings indicate that love is considered a large, ambiguous, and relative concept. Love is understood and expressed as: authenticity, physical contact and emotional expressions and the social workers endurance in the relation with children. In addition, the informants consider that love in child welfare, differs from love in private life. Mainly because the feelings in private life and for one's own children are stronger, but also because the framework and professionalism seem to imply guidelines for love in CWS. These are presented as: field of tension between proximity and distance, “it’s just your job”, time and capacity, temporality, personal suitability and the balance between to use oneself and to be exhausted. When love is placed in a professional context of child welfare, social workers face challenges with expressions from children, such as “it’s just your job”.

The findings indicate that child welfare workers consider the introduction of love by law, to have little impact in practice. They do not experience any increased demands or expectations in their work and consider that they are practicing love that is possible, within the framework and professionalism. The change in the law entails a large space for practicing discretion. A common understanding is considered necessary for love to be concretized and initiated at street level – and not end up as a meaningless word.

The study emphasizes that the relative understanding of the concept of love and guidelines, challenges how love can be practiced in CWS. It specifies that it is possible with some form of love in CWS, but that it differs from an unconditional love, that often is to be found in a parent-child relationship. Maybe we have too simple a language when we talk about love?