“If one gets scared or shy, one cannot find what one wants. If one does not get scared or shy, one can find what one wants.” An insight into immigrant women’s social activities and social networks in daily life - A photovoice study

Abstract

I denne masteroppgaven ønsker jeg kunnskap og innsikt om kvinnelige innvandrere sine perspektiver og refleksjoner over sine sosiale liv, og har følgende problemstilling: «Hvordan deltar kvinnelige innvandrere i sosiale aktiviteter i hverdagen og hvilke betydninger har dette for deres sosiale nettverk?». Forskningsprosjektet har et fenomenologisk ståsted og datamaterialet har blitt samlet inn gjennom Photovoice metoden og kvalitative intervju. Kvinnelige innvandrere inkluderer her kvinner som har kommet til Norge for jobb, studier, eller som flyktning. Totalt har 5 kvinner deltatt. Teorikapittelet tar opp begrepet aktørskap og forskjellen mellom å være aktør og makten til å ta aktørrollen. Begreper som sosial kapital og bridging, bonding og linking (Putnam, 1993; 2000; 2002; 2007) og anvendes til å belyse frivillige organisasjoner sine roller. Til slutt blir sammenhengen mellom sosiale liv og velvære belyst med fokus på innvandring og innvandrer kvinner. Sentrale funn i denne undersøkelsen er at de deltakende kvinnene er svært aktive i frivillige organisasjoner, som blir den viktigste arena for å komme i kontakt med etniske nordmenn. I tillegg har kvinnene internasjonale nettverk som består av kontakter fra både frivillige organisasjoner og uformelle aktiviteter. Kvinner har også nasjonale nettverk som består av venner og bekjente fra opprinnelse landet som de har uformelle møter og aktiviteter med. Disse nettverkene representerer et avslappende og støttende miljø. Det mest interessante funn er kvinnenes anstrengelse og aktørskap i å bygge opp og forsøk på å etablere et sosialt liv i ett nytt land. Likevel resulterte denne innsatsen ikke i uformelle og sosiale vennskap med etniske nordmenn. Selv om de fleste kvinnene fortalte at de var fornøyde med sine sosiale liv, ønsket de mer vennskapsbaserte relasjoner med majoritetsbefolkningen enn det de hadde. Dette viser at selv om at kvinnene brukte mye tid, innsats og prøvde seg på nye sosiale aktiviteter for å integrere seg i det norske samfunnet og for å etablere norske nettverk, blir det desto mer tydelig at integrasjon og inklusjon er en to-veis prosess som også innebærer inklusjon fra majoritetsbefolkningen.

The focus in this thesis is the knowledge about and insight into immigrant women’s perspective and reflections on their social lives, and therefore has the following research question: “How do immigrant women participate in social activities in daily life and how does this impact their social networks?”. The research takes a phenomenological point of view and the data has been collected using the photovoice method. The definition of an immigrant has been understood in its’ wides meaning and therefore has included both labor-, and study-related immigrants as well as refugees. In total 5 women have participated in the research project. The theory in this thesis includes the subject of agency and the difference between being an agent and having agentic power. Additionally, Putnam’s (1993;2000;2002; 2007) theory on social capital with bridging, bonding, and linking is described, adding the dimension of voluntary organisations. Lastly, the connection between social lives and feeling of well-being are highlighted, with an extra focus on migration and immigrant women. The main findings in this study are that the participating women were highly active in voluntary organisations and that this is the most important arena where get in contact with members of the majority population. Moreover, their networks exist out of international friends and acquaintances, who they both meet in voluntary organisations and non-organised activities. The women also establish networks with compatriots, which often represent a space of comfort and emotional support. The most striking finding was efforts and the agency the women display in building up a social life in a new country. However, this effort seldomly resulted in informal and friendship-based relationships with ethnic Norwegians. Although most of the women express to be satisfied with their social lives and their social networks, they often also express a wish for more informal relationships with members of the majority population than they had now. Seeing the time, efforts, and knowledge that the immigrant women put into socializing and integrating into Norwegians society and networks, it becomes necessary to acknowledge that inclusion and integration is a two-way street that includes efforts from the majority population too.