Fosterforeldres rolle etter dommene fra EMD og Høyesterett - En kvalitativ studie av saksbehandleres perspektiver

Abstract

Norge har blitt dømt av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) for ikke å sikre enkeltborgeres rett til privat- og familieliv som følger av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) art. 8. På bakgrunn av dommene fra EMD tok Høyesterett opp tre barnevernsaker til storkammerbehandling i mars 2020. Disse dommene vil ha betydning for norsk barnevernspraksis i ettertid.

Formålet med studien er å se på hvordan fosterforeldres rolle har endret seg etter dommene fra EMD og Høyesterett. Studien belyser også hvordan saksbehandleres oppfølging av fosterforeldre har endret seg. Videre hvordan barnets opplevelse av endringene kan bidra til å endre fosterforeldres rolle.

Studien tar utgangspunkt i kvalitative intervjuer av åtte saksbehandlere i barneverntjenesten. Gjennom en stegvis-deduktiv metode er det benyttet tekstnære koder i utviklingen av kategorier.

Funnene viser at dommene fra EMD og Høyesterett har ført til endringer i hvordan saksbehandlere kommuniserer med fosterforeldre om tilbakeføring, samvær og kontakt med biologiske foreldre. De samme hovedtemaene som følger av dommene. Oppfølgingen av fosterforeldre bygger på saksbehandleres skjønn og funnene tyder på at det har vært få organisatoriske endringen fra barneverntjenesten. Funnene viser videre at saksbehandlere mener fosterforeldres rolle vil endre seg på bakgrunn av organisatoriske og emosjonelle endringer, sammenlignet med før dommene. De organisatoriske endringene knytter seg til forberedelse og tilrettelegging av flere samvær, samt en forventning blant saksbehandlere til at fosterforeldre i større grad skal delta på samvær og ha samværene hjemme. Emosjonelle endringer handler at saksbehandlere mener dommene kan bidra til å øke fosterforeldres følelse av uforutsigbarhet og usikkerhet. Herunder kan flere fosterforeldre føle på en indre emosjonell konflikt. Funnene viser ytterligere at saksbehandlere mener barnets opplevelse av endringer vil ha stor effekt på hvordan fosterforeldre opplever endringene. Resultatene reiser spørsmål om fosterforeldrerollen er ytterligere profesjonalisert og om det kan være på tide med en begrepsendring for å beskrive hva omsorgsrollen faktisk innebærer.

The European Court of Human Rights has convicted Norway for not securing the right to private- and family life for the individual citizen, as of the European Convention on Human Rights article 8. Based on the convictions from ECHR, the Supreme Court of Norway raised three cases of child welfare to the Grand Chamber in March 2020. These convictions will make an impact on the practices of Norwegian child welfare moving forward.

The purpose of this master thesis has been to see how the role of foster carers has changed following the convictions from the ECHR and The Supreme Court. The study also sheds light on how caseworkers follow-up of foster carers has changed, further how the child experiences the convictions can change the role of the foster carers.

The thesis is based on qualitative interviews of eight caseworkers who work with foster carers. Through a gradually deductive methodology, the categories are developed with text-related codes.

The findings show that caseworkers now communicate more with foster carers about contact, reversal and cooperation with the child's biological parents. By the findings one can assume that the changes are based on the caseworkers own judgement, and not by an organizational change from the child welfare service. The findings also show caseworkers' perspective on how the convictions from the ECHR and the Supreme Court have changed the role of the foster carers. Thereby concrete changes in foster carers practical work and that the changes will affect the foster carers emotionally. Among other things, an expectation that contact should find place in the home of the foster carers, that foster carers should attend the contact or that foster carers should be more in contact with the biological parents. The emotional impact relates to how caseworkers believe the convictions can increase the foster carers’ sense of unpredictability and insecurity. The findings also sheds light on how the foster carers will be affected by how the child will experience the changes from the convictions. The result raises the question about if the role of foster carers has been professionalized, and if that makes it necessary with a concept change to describe what the caring role is about.