Å være en selvfølge i barnehagen. En kvalitativ studie av hvordan barn med funksjonsnedsettelse blir inkludert av barn og ansatte i barnehagen.

Abstract

Hensikten med denne oppgaven var å undersøke hvordan barn med funksjonsnedsettelse ble inkludert i barnehager, av barn og ansatte. Observasjoner og intervju ble gjennomført i to ulike barnehager. I barnehage 1 var det ett barn med en bevegelseshemming. Dette barnet har fått det fiktive navnet Jana. Barnehage 2 hadde to barn med en utviklingshemming. Deres fiktive navn ble Leon og Varg. Det ble gjennomført en åpen observatørrolle, hvor de observerte visste at jeg var observatør, det vil si interaktiv observasjon. Her er observatøren og deltakerne åpne, synlige og tilgjengelige for hverandre. Det ble totalt gjort sju observasjoner fordelt på ulike ukedager. Intervjuene i denne studien er ustrukturerte intervju. Det ble gjennomført intervju med en ansatt fra barnehage 1 og en ansatt fra barnehage 2, det vil si to intervju totalt. Kvalitativ metode ble valgt fordi jeg ønsket å være til stede og ha muligheten til å se og høre hva som skjedde i barnehagene. Data ble analysert ved hjelp av fenomenologisk analysetilnærming.

Funnene viser at inkludering av barn med funksjonsnedsettelse er noe de ansatte jobber aktivt med i barnehage 1 og 2. De ansatte prøver å ha en god dialog med foreldrene, slik at de kan forbedre tiltak og tilrettelegging for barna. Ut ifra observasjonene virker det som at barna i barnehagen har et positivt forhold til barn med funksjonsnedsettelse. Målet ifølge de ansatte i barnehage 2 er å skape et miljø for rollelek. Ut ifra observasjonene ser det ikke ut til at barna med en utviklingshemming blir stemplet / stigmatisert eller valgt bort av andre barn, men at kommunikasjonsutfordringene og utviklingsnivået deres kunne bli et hinder for å ha samlek med andre barn. Intervjuet med en av de ansatte viste imidlertid en viss grad av stempling gjennom at Leon og Varg noen ganger ble tillagt en rolle som ”syndebukk”. Jeg ønsker samtidig å løfte fram arbeidet de ansatte gjør for at tegnbruk skal være en naturlig del av barnehagehverdagen hos barna, og at dette legger til rette for inkludering. I barnehage 1 vil jeg trekke fram deres åpenhet rundt funksjonsnedsettelse, og at dette skaper inkludering og motvirker uønskede holdninger til Jana. Selv om tiltak på denne barnehagen ikke nødvendigvis kommer like tydelig fram slik som i barnehage 2, blir det gjennom intervju bekreftet at deres holdninger og arbeid med tiltak for inkludering er de samme.

The purpose of this study is to observe the degree of which children with an impairment experience inclusivity in kindergarten, both from other children and from employees. Observations and interviews were conducted at two separate kindergartens. At kindergarten 1 there was one child with a mobility impairment, referred to as “Jana” (not their real name). Kindergarten 2 had two children, both with developmental impairments. They are referred to as “Leon” and “Varg”. Observation was conducted openly, where the participants were informed of my role as observer, also known as “interactive observation”. This means that both the observer and the participants are visible and available for communication. A total of seven observation sessions were held during differing days of the week. The interviews in this study are unstructured interviews. Two interviews were conducted in total. One with an employee from kindergarten 1, and one with an employee from kindergarten 2. Qualitative research was chosen for this study as I wanted to be present with the ability to see and hear what transpired at the kindergartens. Phenomenological analysis was used to interpret the data.

My findings show that inclusivity of children with an impairment is targeted and being actively worked on in both kindergarten 1 and 2. The employees strive to keep a good dialogue with the childrens’ guardians to help them take measures to improve care for the children. The observations show that the other children in the kindergarten have a positive attitude towards the children with an impairment. According to the employees at kindergarten 2, their goal is to foster an environment for role play. My observations show that the children with an impairment do not suffer any stigma, nor are they discriminated against by the other children when it comes to selecting a playmate. However, communication difficulties and differing levels of development serve as a barrier to mutual play. The interview also showed that the other children at times labeled “Leon” and “Varg” as “scapegoats”. At the same time I wish to promote the work the employees have done to encourage sign usage among the children as part of normal interaction, and the effect this has on inclusion. As for kindergarten 1 I would like to promote their openness regarding functional impairments. Their work encourages inclusivity as well as discourages unwanted attitudes towards “Jana”. Even though their measures are not as clearly apparent as at kindergarten 2, the interview showed that their attitudes and work towards inclusion remains the same.