Hvordan arbeider ansatte i NAV og den kommunale barneverntjenesten med familier med lavinntekt?

Abstract

Forskning om hvordan den kommunale barneverntjenesten og NAV jobber og samarbeider omkring familier med lavinntekt er rimelig beskjeden. Det finnes likevel rikelig forskning som belyser tema som fattigdom, lavinntektsfamilier og samarbeid. Dette forskningsprosjektet har som hensikt å undersøke hvordan disse to instansene jobber og forstår familier som lever med lavinntekt. Problemstillingen i denne studien lyder følgende: Hvordan arbeider ansatte i NAV og den kommunale barneverntjenesten med familier med lavinntekt? Studien tar utgangspunkt i å undersøke hvordan instansene samarbeider med hverandre og andre hjelpeinstanser. Videre er man opptatt av hvilket fokus instansene har når det gjelder disse familiene, og om NAV og den kommunale barneverntjenesten har ulike forståelser av familier med lavinntekt.

I dette forskningsprosjektet har man valgt en kvalitativ tilnærming med intervju som forskningsverktøy, og med et fenomenologisk og hermeneutisk vitenskapssyn til grunn for innsamling og analysering av empirien. Oppgavens empiriske grunnlag er intervju av fem ansatte i den kommunale barneverntjenesten og fem ansatte i NAV. I analysen har man latt seg inspirere av Aksel Tjoras sin stegvis-deduktive induktiv metode (SDI). Ut fra analysen var det fem tema som tydeliggjorde seg: Komplekse og sammensatte utfordringer, Samhandling eller fragmentering? Kunnskap om økonomi, Barneperspektivet, Endringstiltak eller kompenserende?

Studiens resultater viser at den kommunale barneverntjenesten og NAV jobber og fokuserer ulikt i møte med familier med lavinntekt. Av den kommunale barneverntjenesten fokuseres det på bruk av veiledning og endringstiltak i møte med disse familiene. I NAV er kartlegging og koordinering en sentral del av arbeidet deres med familiene. En likhet som kommer frem av begge instanser er forståelsen av at familiene lever i en vanskelig livssituasjon, preget av komplekse og sammensatte problemer. Familiene representert i denne studien har et stort behov for en helhetlig og koordinerende innsats av ulike instanser. I studien kommer det frem at begge instanser etablerer kontakt med flere ulike samarbeidspartnere, og at disse tjenestene kan virke fragmenterte for familiene. Generelt kommer det til syne en manglende koordinering og samarbeid, og en til dels manglende felles forståelse av familienes problemer mellom den kommunale barneverntjenesten og NAV. Det kommer frem at barnevernet i liten grad vektlegger arbeidet med de materielle forholdene, og har et større fokus på å hjelpe familiene ved bruk av veiledningstiltak. I NAV legges det mer vekt på økonomi og materielle forhold i deres arbeid med familier, men i mindre grad er det fokus på barneperspektivet og samtaler med barn. Generelt kommer det av begge instanser et ideal om å jobbe mer helhetlig og målrettet med familiene. Det kommer frem et ønske om å samarbeide bedre med andre tjenester, samtidig foreligger det en ansvarsfraskrivelse der begge instanser markerer sine roller og ansvarsområder innenfor hvert sitt fagfelt. En av hovedmomentene i studien er vanskeligheter i samarbeidet mellom den kommunale barneverntjenesten og NAV, som kommer til i hinder i arbeidet deres med familier med lavinntekt.

There is limited research into how the municipal child welfare service and the Norwegian Labour and Welfare Administration (NAV) work together on low-income families. At the same time, there’s an abundance of articles, studies and other research that shed light on topics like: poverty, low-income families and in general on collaboration.

The purpose of this research project is to examine how these two agencies work together, and how they understand low-income families. The thesis statement is as follows: How does employees in the Norwegian Labour and Welfare Administration and the municipal child welfare service work with low-income families? The study is based on how the two agencies cooperate, both with each other and with other aid agencies. It has also been examined what focus the two agencies have on these families, and whether there are different understandings of families with low income.

This research project was carried out with a qualitative approach, and with the use of interviews as the main research tool. A phenomenological and hermeneutic view of science has been used to collect and analyze empirical data. The thesis’ empirical basis is the interview of five employees in the municipal child welfare service and five employees of NAV. The analysis has been inspired by Aksel Tjoras’ step-deductive inductive method (SDI).

The study's results show that the municipal child welfare service and NAV works and focus differently in the meet with low-income families. The municipal child welfare service focuses on the use of counselling and psychological methods in meeting with these families. At NAV, information retrieval and coordination is a key part of their work. A similarity between both agencies is the understanding of families in difficult life situations, characterized by complex problems. The families represented in this study are in much need of a comprehensive and coordinating effort by various agencies. The study shows that both agencies establish contact with several different partners, and that these services may seem fragmented for the families. In general, there appears to be a lack of coordination and cooperation, and a partial lack of common understanding of the families' problems between the municipal child welfare service and the NAV. It is evident that the Child Welfare have a small perspective on material conditions, but has a greater focus on helping families through the use of counselling. NAV focuses more on finances and material matters in their work with families, while the children's perspective and conversations with children have less focus.

In general both has a wish for working more holistically and purposefully with the families. There is a desire to cooperate better with other agencies, while at the same time, there is a distribution of responsibility and both agencies highlight their own roles and responsibilities.