| dc.description.abstract | Sammendrag
Fattigdom handler mer om enn å ha for lite penger. Fattigdom begrenser menneskers mulighet til å leve et verdifull liv. Barnefattigdom er urettferdig og moralsk uholdbart. Barn er uten skyld og uten mulighet til å endre situasjonen på egen hånd.
Det er to ulike grader av fattigdom «absolutt og relativ fattigdom». I følge til FNs definisjon absolutt fattigdom er mangel på grunnleggende behov. For eksempel mat, klær, og hus. Mennesker lever under fattigdomsgrense på 1.90 dollar om dagen. Den andre grad av fattigdom er relativ fattigdom, som finnes meste i utviklingslandene som for eks. Norge. Relativ fattigdom sett i forhold til størstedelen av befolkning i et land. for eksempel hvis man tjener mindre enn 60 prosent av medianinntekten.
Norge har over en lengre periode blitt kåret til et av verdens beste lande å bo i. Men siden 2000-tallet har barnefattigdom vært økende. Det siste tallene viser at ca. 110 000 barn i Norge som vokser opp i familier med lav inntekt. Det er noen fellestrekk mellom fattige familier. De fleste har svak arbeidstilknytning, lav/ingen utdanning. Innvandrerfamilier scorer høyt i fattigdomsstatistikken.
Siden det har vært en sterkere økning i ulikheter. I 2015.2017 fikk vi regjeringens strategi mot barnefattigdom. «Barne- likestillings og inkluderingsdepartementet» Det er til sammen 64 ulike tiltak, mot å redusere barnefattigdom.
Barnefattigdom er et sammensatt problem og et komplisert tema. Å vokse opp i fattigdom påvirker livet til barn og unge. Lav sosioøkonomisk kan ha innvirkning på barns opplevelse av utenforskap eller en følelse av skam.
Jeg har valgt å fokusere på konsekvenser av barnefattigdom, og hvordan Nav arbeider mot å forebygge/redusere barnefattigdom. Jeg har valgt å fokuserer på noen tiltak, som for.eks barnetrygd, HOLF-Prosjektet, barnehage tilbud som et universelle tiltak for alle barn, og tilbud på gratis fritidsaktivitet og barnas perspektiv i Nav. | |
| dc.description.abstract | Poverty is more than the lack of money. Poverty limits people’s ability to live a dignified life. Child poverty is injustice, morally unsustainable and obviously in such age, they are unable to change the situation on their own.
There are two different classes of poverty “absolute and relative poverty”. According to the UN, the definition of absolute poverty is the lack of basic needs. For example, food, clothing, and house. They live below the poverty line of $1.90 per day. The second level of poverty is the relative poverty, which is found mostly in developing countries such as Norway. Relative poverty is in relation to the majority of the country’s population, which means earning less than 60 percent of your median income.
Over a long period, Norway has been listed as one of the world’s best countries to live in. But since the 2000s, child’s poverty issue has been rising. The latest figures show that approximately 110,000 children in Norway have grown up in low-income families. There are some commonalities between poor families, like low educational attainment and high unemployment rate. Noticeably, it has been found that immigrant families score high in the poverty statistics.
Since there has been a strong increase in inequalities. In 2015-2017, the government has developed a strategy against children’s poverty. The Ministry of gender equality and the ministry of inclusion collaborated to announce that there will be a total of 64 different measures for preventing poverty among families with children.
Child poverty is a complicated issue. Growing up in poverty affects the lives of children and many young people. Low socio-economic status can have an impact on the child’s interaction with the people outside and it could give him a sense of shame.
I have chosen to focus on the consequences of child poverty, and how Nav works to prevent/reduce child poverty. I have chosen to focus on some measures, such as child benefits, the Holf- project, kindergarten offers for children in poor families, offers for free leisure activities and children’s perspective in Nav. | |
