Kultrsensitiv tilnærming i det norske barnevernet

Abstract

Norsk barnevern har de senere årene fått mye oppmerksomhet og kritikk både på nasjonalt og internasjonalt plan. Flere minoritetsetniske foreldre har valgt å dele sin historie og sine erfaringer med tjenesten i media, som videre har skapt et nokså negativt og ensidig bilde av etaten. Tilliten til at barnevernet innehar nok kompetanse til å fatte riktige vedtak har for mange blitt svekket. Denne oppgaven vil derfor stille spørsmål ved hvilket kulturfokus barnevernet har og om kultursensitivitet er en tilnærming som kan bidra til mer forsvarlige og likeverdige tjenester. Ulike aspekter som barnevernets prinsipper, kulturalisering, makt, medvirkning, språk og tolkbruk, samt kulturkompetansen vil også bli tatt opp. Metoden som er brukes i oppgaven er litteraturstudie, som er en systematisk gjennomgang av utvalgte kilder innenfor relevant forskning og annet faglitteratur på feltet. Hensikten med oppgaven er å strukturere tilgjengelig kunnskap innenfor det flerkulturelle barnevernfeltet og gi innblikk i hvorfor kultursensitivitet kan styrke barnevernsarbeidet med etniske minoriteter. Oppgaven har dermed ingen konklusjon. Den gir snarere svar på spørsmål som: Hvordan opplever saksbehandlere i barnevernet møte med etniske minoriteter? og Er det rom for kultursensitivitet i det norske barnevernet?

In recent years, Norwegian child welfare services has received a lot of attention and criticism both on national and international basis. Several minority ethnic parents have chosen to share their story and experiences with the service in media, which har further made a rather negative and one- sided image of the agency. Trust and reliance that the child welfare services have enough experience to make the right decisions has been weakened for many. This thesis will therefore question which cultural focus the child welfare service does have and if cultural sensitivity is an approach that can contribute to more justifiable and equal services. Various aspects such as principles of the child welfare, culturalization, power, participation, language and interpreter use, as well as cultural competence will also be addressed. Research method that has been used in this thesis is a literature review, which is a systematic review of the chosen sources within relevant research and other scientific literature on the field. The purpose of the thesis is to structure available knowledge withing the multicultural field of child welfare and to give insight in why cultural sensitivity can strengthen child welfare practice with ethnic minorities. This thesis has therefore no conclusion. It rather gives answer to questions like: How does child welfare workers experience the encounter with ethnic minorities? and Is there room for cultural sensitivity in Norwegian child welfare service?