Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorDyrendahl, Hanna P. S.
dc.contributor.authorRøed, Ulrik Brix
dc.date.accessioned2021-09-28T18:45:05Z
dc.date.available2021-09-28T18:45:05Z
dc.date.issued2020
dc.identifierno.ntnu:inspera:56776074:23091971
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2785661
dc.description.abstractSelvmord har blitt et tabu å snakke om i Norge. Mange er redde for å si noe feil som kan øke eller skape selvmordstanker. En undersøkelse viser at hjelpearbeidere som jobber med selvmordstruede personer ofte føler de har for lite kompetanse til å gi tilstrekkelig hjelp, og vegrer seg for å prate om temaet. Denne oppgaven tar sikte på å besvare «hvordan snakker vi som hjelpearbeidere med selvmordstruede mennesker?». For at det skal være mulig å snakke med selvmordstruede mennesker må vi være klar over at det strukturer i samfunnet som gjør selvmordstanker skamfulle og mange kan synes det er vanskelig å søke hjelp før det er for sent. Vi kan øke kompetansen ved å lære oss å kjenne igjen risikofaktorer og tørre å stille direkte spørsmål om selvmord. VIVAT tilbyr kurs i blant annet «førstehjelp ved selvmordsfare» og driver viktig kompetanseheving for hjelpearbeidere som kan møte selvmordstruede i sin arbeidshverdag. I samtale med selvmordstruede kan man bruke samtaleteknikker som blant annet er forankret i personsentrert psykoterapi, men tilpasset selvmordstruede. Noe av det viktigste å tenke på i samtale er å akseptere den selvmordstruedes opplevelse, skape tillit og utforske hva som har ledet til selvmordsfaren. Man må selv være klar til å gi hjelp, for at den skal være god, men ved mistanke om kritisk selvmordsfare må man være hos personen til noen andre tar over eller vi er sikre på at faren er borte. Til slutt konkluderes det med at alle personer er ulike så hjelpen de trenger vil også variere. Så lenge ønske om å hjelpe er genuint, man tør å stille direkte spørsmål som selvmord, og orker være der for den andre gjennom en tøff tid og tunge historier, vil man ha kommet langt i å hjelpe en selvmordstruet person til å overleve.
dc.description.abstractThis thesis focuses on “how can we, as professional helpers, speak to people in danger of committing suicide?”. Speaking of suicide has become a taboo in Norway. Research shows that many professional helpers feel that they are not competent enough to deal with suicidal people and many struggle to confront people they believe may harbor suicidal thoughts. Some fear that talking about suicide leads people to gain these dangerous thoughts or make them worse. To better understand how we should approach talking with suicidal people we have to look at the structure of our society. Many people find suicidal thoughts shameful and may not seek help before it’s too late. VIVAT is an organization that delivers courses to professional helpers in, amongst others, suicidal first aid, and is vital in raising the competence level amongst those who may face suicide related challenges in their day to day work. In conversations with suicidal people we can make use of different techniques, some of whom are based on person-based psychotherapy. Some of the most important things to remember when talking with a suicidal people is to accept their experience of the situation, create trust, and explore what led to this suicidal thoughts or actions. To give help and support, the helper needs to be mentally prepared and have enough time, if not, the help will not be good, though in high risk cases we should not leave to the person alone. To conclude this thesis, we acknowledge that people are different and respond differently to help. The most important thing is the genuine will to help, to dare ask directly about suicidal thoughts and to be there for the other person even though it’s hard. Maybe then we can save lives.
dc.language
dc.publisherNTNU
dc.titleHvordan snakke om selvmord
dc.typeBachelor thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel