Hvordan barnevernsinstitusjoner kan møte barn og unge utsatt for seksuelle overgrep

Abstract

Seksuelle overgrep mot barn og unge er et alvorlig samfunnsproblem. Tall er usikre, men estimatene viser at mellom 5-20% av alle under 18 år har vært utsatt for seksualisert vold. Disse barna bærer ofte med seg alvorlige traumer som også kan resultere i flere psykologiske og emosjonelle utfordringer. Oppgaven tar for seg hvordan disse barna kan møtes av omgivelsene og støtteapparat for å bedre deres livssituasjon. Dette er gjort ved å søke etter og gjennomgå relevant litteratur, bøker og fagartikler. For å begrense omfanget er det lagt vekt på å gjennomgå godt dokumenterte metoder som på hver sin måte kan ha en positiv effekt i møte med disse sårbare gruppene. Oppgaven viser at helt uavhengig av den enkelte sårbare barns/ungdoms problemer, må det etableres vel funderte og begrunnede planer over tid med dokumentert effekt i møte med den enkelte. Oppgaven har også vist at psykososiale problemer ofte er et resultat av underkjente alvorlige traumer, og at oppfølgingen derfor består i å indentifisere disse. Ved en slik indentifisering og problematisering av dette kan den enkelte bedre veiledes til erkjennelse og selvinnsikt. På denne måten kan barnet oppleve en bedre hverdag og samtidig fungere i samfunnet rundt seg.

Sexual abuse of children and adolescents is a serious problem in our society. Figures are uncertain, but it is estimated that between 5-20% of all children under eighteen have been subjected to sexual abuse. These children often carry severe trauma that can result in psychological and emotional problems. This thesis deals with how these children can be approached in child welfare institutions to improve their quality of life. This is done by reviewing relevant literature, books and articles. To limit the scope of the thesis, emphasis has been put on reviewing well-documented methods, each of which in its own way can have a positive effect in treating these vulnerable groups. This thesis shows that, regardless of the individual vulnerable child/adolescent's problems, one must have well-founded and reasoned methods with documented effect to treat the individual. This thesis has also shown that psychosocial problems are often the result of serious childhood trauma and that the follow-up treatment therefore consists of identifying these. By identifying and problematizing this, the individual can be better guided to recognition and self-understanding. This way the child can experience a better everyday life and at the same time be better functioning in society and their surroundings.