Kognitiv atferdsterapi som behandlingsform for barn og ungdom

Abstract

I denne oppgaven har jeg som mål å svare på følgende problemstilling: Hvordan kan kognitiv atferdsterapi brukes i arbeid med barn og unge med psykiske lidelser? Kognitiv atferdsterapi (KAT) er en terapiform som ble utviklet på 1950- og 1960-tallet. Den ser på den gjensidige påvirkningen mellom tanker, følelser og atferd. KAT er ett av mange virkemidler som kan brukes for å bistå andre mennesker, og det kan derfor være relevant for sosialarbeidere å ha kunnskap om denne terapiformen, og å kunne dra nytte av teknikkene og ideene. Selv om KAT opprinnelig ble utviklet for voksne, har det siden 1990-tallet vært en del forskning på bruken av terapiformen på barn og unge, og egne KAT-programmer har blitt utviklet for denne målgruppen. De psykiske lidelsene jeg fokuserer på i denne oppgaven er separasjonsangst, generell angst, sosial angst, obsessive-compulsive disorder (OCD) og depresjon. Forskningen viser at KAT har jevnt over god effekt på barn og unge med psykiske lidelser, men at effekten varierer for de ulike lidelsene, og andre faktorer også spiller inn, for eksempel brukerens relasjon med terapeuten, sykdomsgrad, og motivasjon. Dessuten er det flere områder hvor det er behov for mer forskning, for eksempel om skreddersydd KAT-behandling kunne vært mer hensiktsmessig for enkelte lidelser, og hvordan KAT eventuelt kunne vært brukt mer allment og på en forebyggende måte, der sosialarbeideren kunne ha spilt en viktig rolle.

Jeg har brukt litteraturstudie som metode, og har fokusert på teoretiske temaer og begreper som relasjoner i sosialt arbeid og empowerment. Jeg har diskutert funnene fra forskningen, sett på forskjellige relasjonelle aspekter, og deretter diskutert konsekvensene av rammene rundt behandlingen i en norsk kontekst.

Det er viktig å kunne dra nytte av allerede eksisterende kunnskap når man som sosialarbeider skal hjelpe barn og unge med psykiske lidelser. Ideene og ferdighetene i KAT er nyttige verktøy som også kan brukes utenfor terapirommet.

In this dissertation I aim to answer the following question: How can cognitive behavioural therapy (CBT) be used when working with children and adolescents with mental health problems? CBT was developed in the 1950s and 1960s. It focuses on the interaction between our thoughts, feelings and behaviour. CBT is one of many tools that can be used to help other people, and it can therefore be useful for social workers to know about this form of therapy, and to be able to draw on the techniques and ideas. Although CBT was originally developed for adults, since the 1990s considerable research has been carried out on the use of CBT for children and adolescents, and separate programmes have been developed for this group. The mental health problems I focus on in this dissertation are separation anxiety, general anxiety, social anxiety, obsessive-compulsive disorder (OCD) and depression. Research shows that overall, CBT has a good effect on children and adolescents with mental health problems, but that the effect for the different disorders varies, and other factors also play a role, such as the patient’s relationship with the therapist, the severity of their illness, and their motivation. Moreover, there are several areas where more research is needed, such as whether tailor-made CBT treatment could be more appropriate for some disorders, and how CBT could be used more widely and in a preventive way, with social workers playing an important role.

I have chosen to use a literature study as my method, and have focused on theoretical topics and concepts such as relationships in social work and empowerment. I have discussed research findings, looked at different relational aspects, and then discussed the consequences of the way treatment for children and young people with mental health problems is organised in Norway.

In their work to help children and young people with mental health problems, it is important that social workers can benefit from existing knowledge. The ideas and skills set out in CBT are useful tools that can also be used outside the therapy setting.