Det å aldri høre til - Ungdommer utsatt for hyppige og gjentatte flyttinger i barnevernet

Abstract

Hyppige og gjentatte flyttinger, både mellom institusjoner og fosterhjem, er et kjent tema i barnevernssystemet. Forskningen på temaet er imidlertid hovedsakelig fokusert på fosterhjem. Den begrensede forskningen som finnes på flytting i institusjoner tyder likevel på at ungdommer som bor i institusjon har enda større risiko for å bli utsatt for hyppige flyttinger. Denne oppgaven vil utforske hvordan ungdommer blir påvirket av hyppige flyttinger i barnevernet. Videre vil årsaker til gjentatte flyttinger utforskes sammen med innvirkningen dette har på ungdommens utvikling. Dette gjøres ved bruk av faglitteratur, teori og forskning. I lys av denne litteraturen drøftes flytting i et utviklingsperspektiv. Resultatet av denne studien avdekker tilsynelatende mangler i barnevernet i Norge, både når det gjelder systemet som helhet, og ansatte i den kommunale barneverntjenesten. I lys av dette diskuteres det hvordan barneverntjenesten og institusjonene kan forbedres, og i større grad sørge for et positivt og stabilt oppvekstmiljø for ungdom.

Frequent relocations, both between child welfare institutions and foster homes, are a familiar theme in the child welfare system. Existing research on the subject is however mainly focused on foster homes. Nevertheless, the research that exists indicates that adolescents living in child welfare institutions are at an even greater risk of being subjected to frequent relocations. This bachelor thesis aims to explore how these young people are affected by frequent relocations within the child welfare system. Furthermore why repeated relocations occur, and what consequences they may have for the youth's development. This will be explored through existing literature, theories and research. In light of this literature, relocation is discussed from a development perspective. The result of this study unravels apparent shortcomings in the Norwegian child welfare service, both in the system as a whole, and the common employee. In light of this, it is discussed how the child welfare service and the institutions can be improved, and to a greater extent provide a positive and stable growth environment for adolescents.