Fluktens påvirkning på enslige mindreårige flyktningers psykiske helse og mulige strategier for å møte dem

Abstract

Oppgaven tar for seg hvordan flukt kan påvirke enslige mindreåriges psykiske helse, og hvilke strategier som kan brukes for å imøtekomme dem. Det er fem vanlige årsaker til flukt, og fluktprosessen kan medføre mange traumatiske hendelser som kan føre til utvikling av psykiske lidelser. Blant disse psykiske lidelsene finner vi posttraumatisk stresslidelse, depresjon, angst og dissosiering. Hvorvidt de enslige mindreårige utvikler psykiske lidelser eller ikke, og alvorlighetsgraden på disse vil trolig påvirkes av resiliens, individet, arv og miljø, samt hvor traumatiske hendelsene opplevdes.

Det kan tenkes at det er vanskelig å vite hvilke strategier som kan brukes for å imøtekomme de enslige mindreårige, samt hvordan de selv ønsker å bli møtt. Blant strategiene som blir presentert, finner vi traumebevisst omsorg, toleransevinduet og Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell. En helhetlig tilnærming til de enslige mindreårige kan tenkes at fungerer best, samtidig som strategiene må tilpasses hver enkelt individs behov. Oppgaven ser på hvordan tiltak kan benyttes på ulike arenaer og systemer i et bofellesskap for enslige mindreårige.

Forskning viser blant annet at de enslige mindreårige ønsker å bli møtt med respekt, støtte, anerkjennelse og vennlighet, og at hvordan de blir møtt påvirker den psykiske helsen og valgene de tar videre. Etter flukt er det stor variasjon blant enslige mindreårige om hvorvidt de utvikler økte symptomer på posttraumatisk stresslidelse, angst og depresjon, men mange har selvmordstanker og trenger bedre oppfølging og psykisk helsehjelp. Enslige mindreårige som flykter er ekstra utsatt for ubehagelige hendelser som vold, overgrep og kriminelle handlinger. De er også den gruppen som har størst risiko for utvikling av psykososiale utfordringer.

This assignment is about the flights impact on unaccompanied minor refugees’ mental health, and strategies on how to meet them. There are five common reasons on why people flee, and the flee process may lead to many traumatic events which can result in mental disorders. Among these mental disorders are posttraumatic stress disorder, depression, anxiety and dissociation. Whether or not the unaccompanied minor refugees get a mental disorder, and the severity of the disorder, will depend on resilience, the individual, heritage and environment, but also according to how traumatic the experience was.

It may be difficult to know which strategies to use when meeting the needs of unaccompanied minor refugees. How the unaccompanied minor refugees wish to be met is also of relevance. Among the strategies presented is trauma-informed care, the window of tolerance and Bronfenbrenner’s Ecological Systems Theory. A comprehensive approach with strategies combined, may be the best approach to meet the needs of unaccompanied minor refugees. Nevertheless it is important to adjust the strategies to each individual and their needs. The assignment looks at how measures may be used on different arenas and systems in a shared accommodation for unaccompanied minor refugees.

Research show that unaccompanied minor refugees wish to be met with respect, support, recognition and kindness, and that how they are met affects their mental health and their choices. After the flight, there is a big variation among the unaccompanied minor refugees on whether they develop an increased number of symptoms on posttraumatic stress disorder, anxiety and depression. Many of them are suicidal and need follow-up and mental health care. Unaccompanied minor refugees that flee are more exposed of unpleasant incidents like violence, abuse and criminal acts. They are also the group with the biggest risk of developing mental and social difficulties.