Tvang og relasjonsarbeid med psykoselidelser

Abstract

Tvang er ikke sjeldent i arbeid med mennesker med psykoser. Tvang kan påvirke relasjonene vi danner med pasienter i en svært stor grad. For pasienter kan den oppleves både som hjelpende, og andre ganger helt unødvendig. Tvang er en form for makt, og det er viktig at vi er klar over maktaspektene i relasjonen for å skape bedre tillit og sterkere relasjoner. Det er svært viktig å skape tillit i relasjonen for å kunne hjelpe pasienten på best mulig måte. Empati og medmenneskelighet er begge ferdigheter som kan fremme tilliten. Pasienter kan ha opplevd vonde ting, og sitte med undertrykte følelser som påvirker dem. Da vil det hjelpe å være empatisk, og være bevisst over ens egne følelser. Å vise empati vil hjelpe å holde meningsfylte samtaler, og danne bedre relasjoner til pasienter. Empati kan noen ganger hjelpe mer enn tvang. Det er mange etiske utfordringer med bruk av tvang. Tvang er i seg selv alltid etisk problematisk, men er noen ganger svært nødvendig for bedring og rekonvalesens. Et tema som er svært omdiskutert er tvangsmedisinering. Dette kan både for ansatte og pasienter oppfattes som krenkende, men er noen ganger nødvendig for pasientens bedring, og spesielt nødvendig i tilfeller med voldelige utbrudd. Det viser seg likevel at pasienter kan sette pris på behandlere som prøver å minimere bruken av tvang, og viser til andre alternativer når dette er mulig. Noen ganger er pasienter motvillig til å ta imot hjelp. De kan vise dette gjennom aggresjon eller passivitet i samtaler. Her er det viktig å tenke over forskjellen i kunnskap en besitter om hverandre, og hvordan dette preger maktbalansen i relasjonen. Hjelperen vil alltid vite mer om pasienten enn pasienten vet om hjelperen. Informasjon skal dokumenteres i pasientjournaler, men vil alltid bli nedskrevet fra hjelperens perspektiv, og med hjelperens tolkninger av den informasjonen. Pasienter som allerede er paranoide kan tenkes å bli mer mistenksomme som en følge av dette. Det er også viktig å finne en balanse mellom skjemaer og datasystemer, og lytting. Det er viktig at pasienten føler seg hørt og forstått.

Coercion is not rare when working with people with psychotic disorders, and can greatly affect the relations we make with patients. Coercion can seem both positive, and sometimes completely unnecessary for patients. Coercion in itself is a form of power difference, and it is important that we are aware of this in order to create more trust and stronger relations. Creating more trust is important to best help the patient. Empathy and compassion are both skills that can promote more trust. Patients sometimes have had bad experiences, and due to that have suppressed feelings that are affecting them. Showing empathy and being aware of ones own feelings can be helpful in such situations. Showing empathy will promote more meaningful conversations, and create better relations. It can sometimes help even more than coercion. There are a lot of ethical uncertainties with use of coercion. Coercion in itself is always ethically problematic, but is sometimes necessary for healing and rest. Forced use of medication is a form of coercion that is heavily disputed. This can be seen as offensive in the eyes of both patients and staff, but is sometimes necessary for the patients healing and especially necessary in cases of violence. It still seems like patients appreciate when staff tries to minimize the use of coercion, and shows other potential ways when possible. Patients can sometimes refuse treatment and help. They can show this through aggression and or being passive in conversations. It is important to think about the difference in information the two parties have about each other, and how this affect the balance of power in the relation. The helper will always know more about the patient than the patient knows about the helper. Information must be documented in the patient’s medical records, but will always be written from the helper’s perspective, and with the helper’s interpretation of the information. Patients that are already paranoid might be more suspicious because of this. It is also important to try to find a balance between uses of forms and computerized systems, and listening. It is important that the patient feels heard and understood.