Hvordan påvirkes enslige mindreårige asylsøkeres psykiske helse av midlertidig oppholdstillatelse?

Abstract

Antallet enslige mindreårige asylsøkere som ankommer Norge har økt kraftig i to tidsperioder, først i 2008 og deretter i 2015. Den første økningen førte til innføring av et nytt tiltak i norsk regelverk, som gjorde det mulig å gi enslige mindreårige i alderen 16-18 år en midlertidig oppholdstillatelse til fylte 18 år. Dersom en enslig mindreårig får en midlertidig oppholdstillatelse, og ikke har annet grunnlag for opphold enn at han eller hun ikke har forsvarlig omsorg ved retur til hjemlandet, kan ikke asylsøkeren søke om permanent oppholdstillatelse. Det forventes at asylsøkeren reiser tilbake til hjemlandet når han eller hun har fylt 18 år. I 2015 ble det sendt ut instrukser om at dette tiltaket skulle praktiseres strengere. Ett av formålene med innføringen av tiltaket, var å sende et signal for å hindre at flere enslige mindreårige legger ut på flukt.

De fleste enslige mindreårige asylsøkerne som ankom Norge i 2019, kom fra Afghanistan, Syria og Eritrea. Dette er land preget av krig, konflikter og brudd på menneskerettighetene. Dersom disse ungdommene får en midlertidig oppholdstillatelse, forventes det at de skal flytte tilbake til disse krigs- og konfliktpregete landene.

Ungdommer som søker asyl i Norge har opplevd ekstreme livsbelastninger, som krig, vold, forfølgelse, tortur, seksuelle overgrep og tap av familiemedlemmer. De har også risikert å bli rekruttert til militære barnestyrker og tvangsgiftet. Forskere har sett på hvordan en midlertidig oppholdstillatelse vil påvirke disse ungdommene, og det er tydelig at enslige mindreårige asylsøkere som får midlertidig opphold, har en økt risiko for å utvikle alvorlige psykiske plager. Tiltaket har ikke ført til at færre enslige mindreårige legger ut på flukt, slik formålet med innføringen var. Forskere og interesseorganisasjoner argumenterer også for at artikler i barnekonvensjonen brytes ved bruk av midlertidige oppholdstillatelser.

During two periods of time, the number of unaccompanied asylum-seeking minors arriving Norway have increased tremendously, first in 2008, and again in 2015. The first increase led to the introduction of a new measure in Norwegian regulation, which made it possible to grant unaccompanied minors aged 16-18 a temporary residence permit until the age of 18. If an unaccompanied minor is granted a temporary residence permit and the only reason for staying is that he or she does not have proper care when returning to their home country, the asylum seeker cannot apply for a permanent residence permit. It is expected that the asylum seeker will return to his or her home country when he or she turns 18. In 2015, instructions were issued that this measure should be practiced stricter. One of the purposes of introducing this measure was to send a signal to prevent unaccompanied minors from fleeing.

In 2019, most of the unaccompanied asylum-seeking minors arriving Norway came from Afghanistan, Syria and Eritrea. These countries are characterized by war, conflicts and human rights violations. If these youths receive a temporary residence permit, they are expected to return to these war and conflict-affected countries.

Youths seeking asylum in Norway have experienced extreme events, such as war, violence, persecution, torture, sexual abuse and loss of family members. They have also risked being recruited into military child labour and forced marriages. Researchers have looked in to how a temporary residence permit will affect youths, and it is quite clear that unaccompanied minors receiving temporary residence permits are at increased risk of developing serious mental health problems. The measure has not led to a decreased number of unaccompanied minors fleeing, as was the purpose of the measure. Researchers and interest groups also argue that multiple articles in the Convention of the Rights of the child are violated when granting temporary residence permits to unaccompanied minors.