Miljøterapeutiske utfordringer i døgnbemannede institusjoner

Abstract

Temaet for denne masteroppgaven er de utfordringene helse- og sosialarbeidere står overfor i sitt miljøterapeutiske arbeid, og problemstillingen er som følger: Hvilke utfordringer opplever miljøterapeuter som å hemme deres miljøterapeutiske arbeid i døgnbemannede institusjoner? Og hvordan tilnærmer de seg disse? Målet med studien er å konkretisere og eksemplifisere miljøterapeutiske utfordringer, og derigjennom å videreutvikle eller sammenfatte kunnskap om fagfeltet miljøterapi.

Problemstillingen er besvart gjennom å innhente miljøterapeuters egne erfaringer og refleksjoner, angående både utfordringer og eventuelle tilnærminger til disse. Dette er gjort gjennom semistrukturerte intervju med ni miljøterapeuter, hvorav fire vernepleiere, tre barnevernspedagoger og to sosionomer, alle med arbeidserfaring fra døgnbemannede institusjoner i psykisk helsevern og i barnevernet. I gjennomsnitt hadde de mer enn sju års arbeidserfaring fra døgnbemannede institusjoner i ulike deler av landet. Ingen av informantene var ansatt ved samme institusjon på intervjutidspunktet, men noen hadde arbeidet sammen tidligere.

Analysen av datamaterialet ble gjennomført med ulike teknikker for intervjuanalyse, og er inspirert av prinsipper fra Miles og Hubermans (1994) interaktive modell for dataanalyse, og av Christensen, Jørgensen, Olesen og Rasmussens (2015) fremstilling av den hermeneutiske sirkel. Funnene blir presentert og drøftet i lys av faglitteratur og tidligere forskning.

Studien viser at miljøterapi er en kompleks arbeidsform som er avhengig både av interne og eksterne faktorer som strekker seg utenfor arbeidet som utøves i miljøet i institusjonene. Utfordringene oppstår som følger av forhold på både individuelt, organisatorisk og politisk nivå, og i interaksjon med beboere, kolleger og ledelse. Videre viser studien at utfordringene deler noen kjennetegn, angående både årsaker og konsekvenser. Disse fremkommer i fem overordnede tema: tilstrekkelig tid til å tilrettelegge miljøet og til å skape og vedlikeholde relasjoner; å beherske balansen mellom nærhet og distanse i relasjonene; å kunne møte og overkomme avvisning; å innfri behovet for kompetanse ved institusjonene; og å kunne ivareta seg selv i møte med de følelsesmessige belastningene man blir utsatt for.

The theme of this master's thesis is the challenges health and social workers face in their mileu therapeutic work, and the main research question is as follows: What challenges do milieu therapists experience that inhibit their milieu therapeutic work in 24-hour institutions? And how do they approach these? The aim of the study is to concretise and exemplify milieu therapeutic challenges, and thereby to further develop or summarize knowledge about the field of milieu therapy.

The main research question has been answered by obtaining the milieu therapists' own experiences and reflections, regarding both challenges and possible approaches to these. To that end, semi-structured interviews were conducted with nine milieu therapists, of whom four were social educators, three child welfare workers and two social workers, all with work experience from 24-hour institutions in mental health and child welfare. On average, they had more than seven years of work experience from 24-hour institutions in various parts of the country. None of the informants were employed at the same institution at the time of the interview, but some had worked together before.

The analysis of the data material was conducted with various techniques for interview analysis, and is inspired by principles from Miles and Huberman's (1994) interactive model for data analysis, and Christensen, Jørgensen, Olesen and Rasmussen's (2015) presentation of the hermeneutic circle. The findings are presented and discussed in the light of professional literature and previous research.

The study shows that milieu therapy is a complex working method that depends on both internal and external factors, which extends beyond the work performed inside the institutions. The challenges arise as a result of circumstances at individual, organizational and political levels, and in interaction with residents, colleagues and management. Furthermore, the study shows that the challenges share some characteristics, regarding both causes and consequences. These appear in five overarching themes: adequate time to organize the milieu and to develop and maintain relationships; to master the balance between proximity and distance in the relationships; being able to meet and overcome rejection from the residents; to meet the need for professional expertise at the institutions; and being able to take care of themselves in face of the emotional strain they are exposed to.