Show simple item record

dc.contributor.advisorSimonsen, Jan Ketil
dc.contributor.advisorCañás Bottos, Lorenzo
dc.contributor.authorRuud, Tommy
dc.date.accessioned2021-09-28T18:43:24Z
dc.date.available2021-09-28T18:43:24Z
dc.date.issued2021
dc.identifierno.ntnu:inspera:80855158:8980763
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2785611
dc.description.abstractDen overordnede tesen i denne avhandlingen er at beitegris i Trøndelag er et fremvoksende fenomen, motivert av dyrevelferdsforestillinger og lokalmats kulturelle identitetspolitikk. Jeg har utforsket beitegris i Trøndelag, ved hjelp av etnografisk feltarbeid på gårder, i slakterier, kjøttforedlerier og ved lokalmarkedsinstitusjoner i løpet av 2020 og første halvår i 2021. Jeg har også systematisk undersøkt fremstillinger av gårdene og beitegrisen på Internett. Det er generelt lite dokumentasjon på tidligere tiders grisehold. Det er primært i forbindelse med, og etter industrialiseringen, det ble skrevet om grisehold. Denne dokumentasjonen viser imidlertid at gårder drevet etter industriens produksjonsprinsipper har blitt stadig mer gjeldende, helt frem til i dag. Beitegrishold vokser derav frem i en kontekst hvor de er en signifikant minoritet. Det synes ikke som om det er noen produksjonstradisjoner for beitegris fra før av. Det virker som om føringene for praksis skapes i nåtiden. Det finnes beitegrishold spredt over det aller meste av Trøndelag. Bøndenes praksiser overfor beitegrisene er varierte, men som matproduksjonspraksis utgjør det et identifiserbart felt med sosiale forgreninger til mange småskala slakterier, foredlerier og distribusjonskanaler, hvor bøndene selv organiserer produksjons- og distribusjonsprosessen ‘fra jord til bord’. Selv om det er et fremvoksende fenomen, synes de sosiale relasjonene og infrastrukturen som trengs for å drive produksjon og salg av grisekjøtt, å være etablerte og tilgjengelige for bøndene. Beitegrisholds fremvekst synes å være en del av en generell gårdsdrift som satser på artsmangfold blant husdyr. Dette indikerer et driftsfenomen som er basert på en gjenoppdaget tradisjon, subsistensjordbruket. Grisen er imidlertid primært kjent gjennom sin historikk og nåtidige status som et industrialisert husdyr, og forestillinger om fortidig beitegris synes ikke å være en del av folkeminnet, og derav heller ikke motivasjonen for det nåværende beitegrisholdet. Gårdsdriftsmodellen handler således om et ideelt husdyrhold inspirert av fortiden, men grisen spesielt er herav etterfølgende og ikke en enestående drivkraft. Beitegris’ fremvekst synes heller å være drevet av et nåtidsfokus på dyrevelferdsforestillinger som har blitt aktualisert i nyere tid. Beitegrisholds primære drivkraft synes å være at det skal være en kontrast til industrielt grisehold. Et viktig aspekt ved dette er forestillinger om gris som gris, hvor den ales opp som et husdyr, men på sine egne premisser. Dette innebærer å holde grisen på beiter, istedenfor i fjøsbinger, så den blant annet kan grave etter røtter. I denne anledning er det imidlertid vanskeligheter med å kategorisere beitegrisen og dens habitat, da grisen ikke synes å være konform til kategorien «beitedyr», samt at den forandrer landskapet slik at det havner i en tilstand av endring og i emning til å bli noe nytt. Videre kan det tolkes i utforskning av forbrukere og besøkende på gårdene at kategoriene som betegner beitegrisene, og beitegrisholdene slik de fremstår, er preget av ambivalens; det trengs avklaringer med hensyn til grisens status som vill eller temmet, samtidig som beitegrisen forstått som temmet, uansett forestilles å ha en naturlighet over seg. I forbindelse med bøndenes relasjon til kundene, formidles også kulturelle forestillinger relatert til beitegris, som kan ses som en spredning av kulturelle verdier eller en imøtekommelse av forbrukere som søker produsenter med bestemte verdier relatert til husdyrproduksjon. Beitegrisen kan avslutningsvis sies å være i en fase hvor den begynner å feste seg som et kulturelt fenomen, men at det trolig ligger an til endringer i de kulturelle ordningene av den i fremtiden.
dc.description.abstractThis thesis examines the keeping of pasture pigs as an emergent phenomenon in Trøndelag, motivated by notions of animal welfare and the identity politics of food. I have explored pasture pigs in Trøndelag, by conducting etnographic fieldwork at farms, in slaughterhouses, meat processing locations, and at distribution sites. I have also systemically examined narratives from Internet sources on the subject of pasture pigs. In general there is a lack of documentation about historical pig farming practices. The writings about pig farming originated primarily during the time of, and after, the industrialization of pig keeping. However, this documentation shows that the industry’s principles of intensive production has been increasingly widespread up to this day. Pasture pig farming are hereby emerging in a cultural context where the farms keeping pasture pigs are a significant minority. The keeping of pasture pigs do not seem to be practiced according to any traditions of production. Instead, normative practices seem to be in the making. There are various pasture pig farms throughout most of Trøndelag. The farmers organize the keeping of their pasture pigs differently, but in terms of pasture pigs as a practice of food production, it constitutes a identifiable field with social branches to many small-scale slaughterhouses, meat processor businesses and distribution channels. The farmers organize the processes of production and distribution, ‘from farm to fork’. Although it is an emergent phenomenon, it seems that the social relations and the infrastructure required for producing and selling pork are well established and available to the farmers. The emergence of pasture pig farming seems to be part of a general farming type of animal husbandry that focuses on species diversity. This indicates a farming phenomenon based on a rediscovered tradition of subsistence farming. However, the pig is mainly known through its historic and present status as an intensively farmed animal and notions of pasture pigs of the past do not seem to be part of the folk memory, which means neither can the pasture pigs of the past be seen as a motivational factor behind the current pasture pig farming. The farming model has been established to be an ideal practice of animal husbandry inspired by the past although, the pig itself is subsequent and not the primary force behind the practice of the farming method. The phenomenon of pasture pigs seems to have emerged through the driving factors of the present focus of society’s concerns for animal welfare. The primary factor of its emergence seems to be that it is supposed to be a contrast to intensive pig farming. An important aspect of this are perceptions of pigs as pigs, where they are kept as food production animals, but on their own premises. This involves keeping of pigs on pastures, instead of in stalls, so that they are able to root. This has come with difficulties regarding the categorization of the pasture pig and its habitat, because the pig does not seem to be conform to the category «grazing animal», and in addition, the pasture pigs actions transform the landscape into a state of change creating a new form. Further, it can be interpreted in explorations of consumers and visitors to the farms that the categories that denotes the pasture pigs and the perceptions of this farming methods are ambivalent. This means there is ambiguity regarding the classification of the pigs’ status as a wild or domestic animal, and the pasture pig clarified and understood as a domestical animal is still perceived as close to nature. The social relation between the farmers and the consumers also makes it possible for the farmers to convey cultural notions related to pasture pigs. This can be seen as an act of spreading cultural values, or an act of reaching out to consumers who seeks producers with specific ethical values related to livestock production. Finally, the pasture pig can be said to be in a phase of conventionalization as a cultural phenomenon, but it may very well be changes to the pasture pigs cultural schemes in the future.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleBeitegris i Trøndelag - En tradisjon i emning
dc.typeMaster thesis


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record