Den ekstra mila

Abstract

Denne avhandlingen er basert på en etnografisk studie av frivillig miljøvernarbeid på Gibraltar. I antropocen – menneskets tidsalder - , opplever mange at ‘noe skjer’, for eksempel tap av arter i stor skala. Gibraltarklippen, også kalt The Rock, er en klippe som ligger ytterst på Gibraltar, og som i flere tiår har blitt forvaltet som et naturreservat. Reservatet forvaltes av en ikke-statlig miljøvernorganisasjon og tiltrekker seg mange frivillige miljøarbeidere som vier store deler av fritiden sin med å bidra til å kartlegge diverse arters helsetilstand i og rundt klippen. Det som gjør dette arbeidet så tilfredsstillende for mange er at de kan bidra med bevisstgjøring om ‘tingenes tilstand’ og på den måten selv gjøre en forskjell for ‘miljøet’ i dagens unntakstilstand. Jeg argumenterer for at det å bedrive fritiden sin med meningsfulle miljøoppgaver – gå den ekstra mila – av mange oppfattes som det ‘moralsk’ riktige å gjøre i en usikker tid preget av radikale endringer og reelle bekymringer knyttet til disse. Men også at et udiskutabelt premiss for denne deltakelsen er at arbeidet skjer på frivillig grunnlag og som et resultat av egne individuelle valg. Med det er avhandlingen et bidrag til å forstå bedre frivillighetens popularitet og stilltiende forutsetninger i vår egen samtid: Antropocen.

This thesis is based on an ethnographic study of voluntary environmental protection work in Gibraltar. During Anthropocene - the period during which human activity has been the dominant influence on climate and the environment – many people sense that something ‘big’ is happening on a global scale. The Rock of Gibraltar, also known as the Rock, is a monolithic limestone cliff located at the far end of Gibraltar and has for several decades been managed as a natural reserve. The reserve is to some extent run by a non-governmental organization which attracts people, near and far, to take up voluntary work with the organization. The people in question do so mainly because they perceive that this is the ‘morally’ correct thing to do in the present state of global uncertainty and state of emergency. For this participation to happened, however, the volunteers make sure that ‘going the extra mile’ is grounded on a voluntary basis and a sense of individual choice. In this way, the thesis is a contribution to the anthropology of voluntary work during Anthropocene.