Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorReitan, Jorunn
dc.contributor.authorFolland, Hilda Hoel
dc.date.accessioned2021-09-28T17:57:05Z
dc.date.available2021-09-28T17:57:05Z
dc.date.issued2021
dc.identifierno.ntnu:inspera:80618201:36845204
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2785247
dc.description.abstractFor å få en befolkning som evner å håndtere utfordringer knyttet til bærekraft, er det viktig å sette fokus på dette i undervisningen. Bærekraftig utvikling vektlegges i Kunnskapsløftet 2020, og er sentralt for geografi og samfunnsgeografi. Formålet med denne masteroppgaven er å undersøke hvordan bærekraft integreres i geografi- og samfunnsgeografiundervisningen, og utforske elevenes læringsutbytte knyttet til dette. Oppgaven tar utgangspunkt i Sinnes (2015; 2020), som fremhever betydningen av å undervise om, i, for og som bærekraftig utvikling for å oppnå en god og helhetlig undervisning om dette. Jeg ønsket å undersøke hvordan slik undervisning kan gjennomføres i geografi og samfunnsgeografi. For å undersøke dette har jeg intervjuet en lærer og flere elever på en videregående skole i Trøndelag. Resultatene viser at elevene jeg intervjuet har gode muligheter for å tilegne seg bred kunnskap om temaer knyttet til bærekraft gjennom undervisning om bærekraftig utvikling i geografi og samfunnsgeografi. Elevene får mulighet til å utforske bærekraftproblematikk i dybden og ut fra ulike perspektiver. I tillegg blir bærekraft kontekstualisert gjennom undervisning i bærekraftig utvikling, noe som gjør at elevene lettere kan relatere seg til det. Lokale utflukter, feltarbeid og oppgaver der elevene får velge fokus er eksempler på dette. Gjennom undervisning for bærekraftig utvikling får elevene mulighet til å øve viktige kompetanser de trenger for å ta stilling til bærekraftproblematikk. Denne oppgaven viser eksempler fra samfunnsgeografi- og geografiundervisningen der elevene får mulighet til å øve blant annet kreativitet, kritisk tenkning, systemforståelse, samarbeid og fremtidstenkning. Undervisning som bærekraftig utvikling gir elevene kunnskap og inspirasjon om hvordan de kan leve bærekraftige liv. Bruk av nærmiljøet i undervisningen og skolens fokus på bærekraftig drift, er eksempler på dette. Når det kommer til elevenes læringsutbytte, viser denne oppgaven at elevene har mer handlingskompetanse enn handlekraft. Med det menes at de har kompetansen de trenger for å handle bærekraftig, men at denne kompetansen i mindre grad gir seg utslag i konkrete handlinger. For å fremme handlekraft hos elevene argumenterer denne oppgaven for at undervisningen i større grad bør synliggjøre positive tiltak som gjøres knyttet til bærekraftig utvikling, og trekke frem eksempler på handlekraftige mennesker og bedrifter. Dette kan skape engasjement og motivasjon hos elevene til å handle bærekraftig og gi dem håp og tro på at det er mulig å trekke verden i en mer bærekraftig retning.
dc.description.abstractIn order to get a population that is able to handle challenges related to sustainability, it is important that the education focuses on this. Sustainable development is emphasized in Kunnskapsløftet 2020 and is central to geography and human geography. The purpose of this master's thesis is to investigate how sustainability is integrated into the education of geography and human geography, and to explore pupils' learning outcomes related to this. This thesis is based on Sinnes (2015; 2020), who emphasizes the importance of education about, in, for and as sustainable development to achieve a good and comprehensive education about this. I wanted to examine how such education can be conducted in geography and human geography. To investigate this, I interviewed a teacher and several pupils at a high school in Trøndelag. The results show that the pupils I interviewed have good opportunities to acquire broad knowledge of topics related to sustainability through education about sustainable development in geography and human geography. The pupils are given the opportunity to explore sustainability issues in depth and from multiple perspectives. In addition, sustainability is contextualized through education in sustainable development, which makes it easier for pupils to relate to it. Local excursions, fieldwork and assignments where pupils can choose a focus area, are examples of this. Through education for sustainable development, pupils get the opportunity to practice important competencies that they need to be able to take a stand on sustainability issues. This thesis shows examples from the geography and human geography education where the pupils get the opportunity to practice creativity, critical thinking, systems thinking, collaboration and future thinking. Education as sustainable development gives pupils knowledge and inspiration on how to live sustainable lives. The use of local areas in education and the school's focus on sustainability are examples of this. When it comes to pupils' learning outcomes, this thesis shows that pupils have more action competence than action. This means that they have the competence they need to act sustainably, but that this competence to a lesser extent is reflected in concrete actions. To promote pupils' ability to act, this thesis argues that education to a greater extent should highlight positive measures that are made related to sustainability and highlight examples of actionable people and companies. This can create engagement and motivation among pupils to act sustainably and give them hope and faith that it is possible to pull the world in a more sustainable direction.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleUndervisning for bærekraftig utvikling: Hvordan kan geografi og samfunnsgeografi bidra?
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel