Glasiale landformer, isbevegelseretning og migrering av isskillet i Valdres, sentralt i Noreg. Ei studie basert på fjernanalyse i GIS og feltarbeid

Abstract

I denne oppgåva har landformene drumlins, rogenmorene og eskere blitt kartlagt for å undersøke om området er egna for å sei noko om siste del av deglasiasjonen i Noreg. Målestokk og hillshade har vist seg som viktige faktorar i ei slik kartlegging. Målestokk er essensielt for å kunne detektere ein stor del av landformene. Drumlins i området har stor variasjon i storleik og utforming, samt kryssande retningar tyder på endring i plasseringa til isskillet. Rogenmorene visar same retning som drumlins og er ofte påverka av drumlins i form av drumlinifisering, som tyder på at rogenmorene er danna tidlegare i deglasieringa enn drumlins. Eskere i området er prega av fleire retningar, både som samsvarer med isbevegelsen og som strider mot den. Fleire de kartlagde eskerne er slukåser og følgjer hellinga i topografien framfor isbevegelsen. Retninga og kronologien på isbevegelsen oppdaga i denne oppgåva strider med tidlegare litteratur om isskillet. Her burde gjerast vidare undersøkingar og dateringar for å konkludere med kva retning isskillet stod ved slutten av deglasiasjonen i Noreg.

This thesis has mapped drumlins, ribbed moraine and eskers to investigate if the study area is suitable for saying something about the last part of the deglaciation in Norway. Scale and hillshade have proven to be important factors in such a survey. Scale is essential to be able to detect a large part of the landforms. Drumlins in the study area have great variation in size and shape, as well as intersecting directions indicate a change in the location of the ice divide. The ribbed moraine displays the same direction as drumlins and is often affected by drumlins in the form of drumlinification, which indicates that the ribbed moraine was formed earlier in the deglaciation than drumlins. Eskers in the area are characterized by several directions, both that correspond with the ice movement and that are contrary to it. Several of the mapped eskers are subglacially engorged eskers and follow the slope in the topography rather than the ice movement.The direction and chronology of the ice movement discovered in this thesis contradicts previous literature on the topic of ice divide. Further investigations and dating of the landforms should be done in the study area to conclude where the ice divider was located at the end of the deglaciation in Norway.