Rissaraset 1978 og nye fylkesvei 717 - En kvalitativ studie over hvordan lokalbefolkningen i Rissa opplever risiko og usikkerhet knyttet til kvikkleire som naturfare

Abstract

Kvikkleire er en skjult naturfare, og kvikkleireskred har en egenskap til å oppstå og utvikle seg uten forvarsel. På denne måten kan det skapes en utrygghet hos befolkningen som bor og holder til i kvikkleiredominerende områder. Forskning viser at menneskets subjektive oppfatning og forståelse av risiko er påvirket at kognitive, erfaringsmessige og sosiokulturelle faktorer. Offentlige myndigheter og fageksperter benytter seg av en teknisk tilnærming til risiko, og dette har sammen med risikokommunikasjon en påvirkningskraft på den subjektive forståelsen og oppfattelsen av risiko. Knyttet til kvikkleire som naturfare, vil disse faktorene oppleves som en risikoforsterker hos enkelte, mens det hos andre oppleves som en risikodemper. Formålet med denne masteroppgaven er å se på hvordan lokalbefolkning i Rissa opplever risiko og usikkerhet knyttet til kvikkleire som naturfare. I lys av dette tas det her utgangspunkt i Rissaraset fra 1978, og hvilken innvirkning nye fylkesvei 717 gjennom det samme området vil ha på opplevelsen av risiko.

Denne masteroppgaven har et kvalitativt fokus, hvor datamaterialet er hentet fra intervju med 12 informanter og dokumentstudier av offentlige rapporter. Disse 12 informantene holder til i samme område som både ble berørt av Rissaraset i 1978, og som den nye traséen til fylkesvei 717 er planlagt å gå. I dette utvalget har vi personer som selv opplevde Rissaraset i 1978, personer som var for unge til å oppleve hendelsen selv og personer som flyttet til Rissa i etterkant av denne hendelsen. Til tross for at majoriteten av informantene i utgangspunktet er for ny fylkesvei med tanke på å bedre trafikksikkerheten i området, viser undersøkelsene at opplevelsen av risiko er stor blant flere av informantene i og med at vegtraséen skal berøre to kartlagte kvikkleiresoner. Noen av informantene stoler på kunnskapen og teknologiutviklingen man har hatt knyttet til kvikkleire, og opplever dermed liten grad av risiko som følger av dette vegprosjektet.

Quick clay is a hidden natural hazard, and quick clay landslides have a property of occurring and developing without warning. Because of that, insecurity can be created among the population in an area with quick clay. Research shows that the subjective perception of risk is influenced by cognitive, experimental and sociocultural factors. Together with risk communication, the technical approach to risk from public authorities and experts also has an influence on the subjective risk perception. These factors will be perceived as a risk amplifier and risk reducer. The purpose of this master thesis is to look at how residents in Rissa experiences risk and uncertainty associated with quick clay as a natural hazard. The quick clay landslide in Rissa in 1978 is here an important factor, but also which impact the new county road 717 through the same area will have on the experience of risk.

This master thesis has a qualitative focus, which includes methods interview and document analysis from public reports related to quick clay. The interview persons are living in the same area where the quick clay landslide in 1978 occurred, and there the new county road is planned. This study includes people who experienced the landslide in 1978, people who were too young to experience this event and people who moved to Rissa after this event in 1978.

Even though most the interview persons basically are positive to the new road with improving traffic safety, the surveys show that local populations experience risk because of road work through two mapped quick clay zones. Some of the interview persons’ trust knowledge and technological development that has been associated with quick clay through the years, and thus experience a small degree of risk that follows from this road project.