Holdninger til salg av hjortejakt – hvordan oppleves effektene av kommodifisering?

Abstract

Lerheim, K. K. (2021). Holdninger til salg av hjortejakt – hvordan oppleves effektene av kommodifisering? En kvalitativ studie av hvordan endringer i utnyttelse av hjorten er med på å påvirke jaktpraksisen og den sosiale strukturen i bygdesamfunn. Masteroppgave for lektorutdanning i geografi. Institutt for geografi, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim.

I Norge har vi lange tradisjoner for jakt og fangst. Viltressursene er noe man alltid har vært opptatt av å benytte seg av. Endringer i land- og skogbruket, samt en økende bestand av hjort, har ført til at stadig flere ser nye muligheter til å benytte seg av denne typen ressurser. Myndighetene oppfordrer også til næringsutvikling basert på høstbare viltressurser, og peker på det økonomiske potensialet som finnes i dette. Samtidig anser mange hjortejakt som en viktig sosial institusjon med stor betydning for felles opplevelser og identitet i bygdesamfunn, spesielt på Vestlandet. Selv om jaktretten tilhører private grunneiere, oppleves jaktkulturen på mange måter som en allmennressurs. Dette danner grunnlaget for problemstillingene som reises i dette forskningsprosjektet.

Denne studien forsøker å se nærmere på grunneiere og jegere sitt syn på, og opplevelse av, kommodifisering (varegjøring) av hjorten. Forskningen tar utgangspunkt i en kvalitativ metode, der et utvalg av grunneiere med jaktrett og eiendomsløse jegere i en bygd i Møre og Romsdal, har blitt intervjuet. I lys av teori om jakt, institusjonalisering og kommodifisering, diskuteres ulike motiver for å selge jakt, samt hvilke effekter kommodifisering av hjorten oppleves å ha med hensyn til jaktpraksis og bygdesamfunn. Studien belyser flere potensielle utfordringer i samspillet mellom salg av hjortejakt og ivaretakelse av institusjonene som er med å definere jakttradisjoner og kultur.

Resultatene i oppgaven peker mot at det er stor variasjon i hvordan de ulike informantene opplever effekter av kommodifisering. Dette virker videre å være med å påvirke deres holdninger til salg av jakt på hjort. Mange av de negative effektene som trekkes frem i resultatene kan knyttes direkte opp mot grunneier sitt ansvar om selger, heller enn som en kritikk mot de tilreisende jegerne som kjøper jakt. Dette momentet virker å være avgjørende for å lykkes med kommodifisering av hjorten som en høstbar viltressurs.

Lerheim, K. K. (2021). Attitudes towards the sale of red deer hunting - how are the effects of commodification experienced? A qualitative study of how changes in utilization of the red deer contribute to influencing hunting practices and the social structure in rural communities. Master thesis in teacher program in Geography. Trondheim: Department of Geography, Norwegian University of Science and Technology.

In Norway, we have long traditions for hunting and trapping. The use of wildlife resources is something that has always been in our interest. Changes in agriculture and forestry, as well as an increasing population of deer, have led to more and more people seeing new opportunities in the way to use this type of resource. The authorities also encourage business development based on harvestable game resources, by pointing at the economic potential that exists in this segment. At the same time, many consider deer hunting to be an important social institution with great significance for shared experiences and identity in rural communities, especially in western part of Norway. Although the right to hunt belongs to private landowners, the hunting culture is in many ways experienced as a public resource. This forms the basis for the issues raised in this research project.

This study attempts to take a closer look at landowners and hunters' views on, and experience of, commodification (transformation to objects of trade) of red deer. The research is based on a qualitative method, in which a selection of landowners with hunting rights and propertyless hunters in a village in Møre and Romsdal, have been interviewed. In light of the theory of hunting, institutionalization and commodification, various motives for selling red deer hunting are discussed, as well as the effects commodification of the red deer is perceived to have with regard to hunting practices and rural communities. The study sheds light on several potential challenges in the interplay between the sale of red deer hunting and the care of the institutions that help to define hunting traditions and culture.

The results in the thesis indicate that there is great variation in how the various informants experience the effects of commodification. This further seems to influence their attitudes towards the sale of red deer hunting. Many of the negative effects highlighted in the results can be linked directly to the landowner's responsibility for the seller, rather than as a criticism of the visiting hunters who buy hunting licenses. This factor seems to be crucial for the success of commodification of the deer as a harvestable game resource.