Forskjeller i reisevaner mellom foreldre og voksne uten barn i byområder

Abstract

Foreldre med unge barn opplever ofte at de er avhengige av bilen for å rekke alle dagens gjøremål. Tidligere studier har vist at foreldre bruker bilen mer enn andre voksne uten barn, og overgangen til å bli foreldre er assosiert med økt bileierskap. Samtidig finner flere studier innenfor det voksende forskningsfeltet mobilitetsbiografi at prosessen med å bli foreldre ikke er ensbetydende med bilbruk. Det kan være store variasjoner i reisevaner til familier med barn, og det er grunn til å tro at bilbruk kan reduseres i denne gruppen. Selv om flere tidligere studier finner at tilstedeværelsen av barn er assosiert med mer bilbruk, så er mer komplekse sammenhenger mellom foreldre og deres reisevaner lite undersøkt. Denne studien vil derfor bruke den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14 og undersøke hvordan daglige reisevaner varierer med tilstedeværelsen av barn, og hvordan faktorer som kjønn, lengden på reisen og alder på barna i husholdningen spiller inn på reisevanene. Dette gjør vi gjennom å bruke logistisk og multinomisk logistisk regresjon for å sammenligne voksne i storbyområder som lever i to-inntektsfamilier uten barn, med voksne i to-inntektsfamilier med minst ett barn (mellom 0-15 år).

Vi finner at tilstedeværelsen av minst ett barn (mellom 0-15 år) er assosiert med en reduksjon i sannsynligheten for å gå til fots og kollektivt på bekostning av bilbruk, men har ingen effekt på sannsynligheten for å sykle. Svakheter ved regresjonsanalysen gjør imidlertid at det er usikkerhet knyttet til gyldigheten til funnet om ingen forskjell i sannsynlighet for å sykle mellom foreldre og voksne uten barn. Par med barn i grunnskolealder (7-15 år) er også assosiert med en større reduksjon i sannsynlighet for å velge å gå til fots, enn par med barn i utelukkende førskolealder (0-6 år). Effekten av kort avstand på reisen (under 5 kilometer) er også ulik mellom foreldre og voksne uten barn. For foreldre er den positive effekten av kort avstand mindre for sykkel, mens den negative effekten av kort avstand er større for kollektiv. Tilstedeværelsen av barn har også ulik effekt mellom kvinner og menn. Kvinner med minst et barn har større reduksjon i sannsynlighet for å velge gange og kollektiv på bekostning av bilen. Reisevaner til kvinner med barn er dermed langt likere reisevanene til menn enn kvinner uten barn. Å legge til rette for å bedre balansen mellom arbeidsliv og familieliv gjennom å sørge for at flere tjenester og aktiviteter er lokalisert nærmere boligområder, samt tilbud om hjemmekontor ved behov, kan bidra til å redusere bilbruk blant foreldre.

Parents with young children experience often that they are dependent on the car to manage their daily life. Previous research has shown that parents use the car more compared to other adults, and the transition to becoming a parent is associated with increased car ownership. The emergence of the research field “mobility biographies” have on the other hand produced several studies, that finds that the process of becoming a parent does not necessarily lead to increased car use. There can be large variation in travel behaviour among parents, and there is reason to believe that car use can be reduced in this group. Even though previous research finds that the presence of children is associated with more car use, the more complex connection between parents and their travel behaviour is little investigated. This study will therefore use the Norwegian national travel survey 2013/14 and investigate how the presence of children affect travel behaviour, and how gender, the length of the journey and the age of the children in the household affect travel behaviour. We will do this by using logistic and multinomal logistic regression and compare adults in urban areas who live in dual-income families without children, with adults in dual-income families with at least one child (between 0- 15 years old).

We find that the presence of at least one child (between 0-15 years) is associated with a reduction in the probability of walking and public transport at the expense of the car, but that children have no effect on the probability of bicycling. Problems with classifying bicycle rides in the models does however mean that we must question the validity of the finding that there is no difference in the probability of bicycling between parents and adults without children. Couples with school aged children (7-15 years) are also associated with a greater reduction in the probability of walking, compared to couples with only pre-school aged children (0-6 years). The effect of short distance on the journey (less than 5 kilometres) is also different between parents and adults without children. For parents, the positive effect of short distance is less for bicycling, while the negative effect of short distance is greater for public transport. The presence of children has also different effects for men and woman. Woman with at least one child have a greater reduction in the probability for walking and taking public transport at the expense of the car. The travel behaviour of woman with children is therefore a lot more like men than woman without children. Increasing the work-life balance, by making sure that more activities and services are localized in the proximity of residential areas, combined with the flexibility of working from home, can contribute to reduce car use among parents.