Risk perception and the role of experience: A qualitative study of individuals’ reactions to the disaster on the30th of July 2019 in Jølster, Norway.

Abstract

Ifølge Bye et al. (2013) har antall naturkatastrofer økt de siste tiår, først og fremst på grunn av klimarelaterte hendelser. Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) rapport fra 2012 indikerer at økte gjennomsnittstemperatur grunnet menneskeskapte klimaendringer er en av grunnene til flere naturkatastrofer (Bye et al., 2013). Naturkatastrofer kan forårsake store ødeleggelser på samfunn som befinner seg i områder med høy risiko for flom og skred, og hensiktsmessige tilpasningsstrategier er vesentlig. Personlige og menneskelige perspektiver er sentrale ved utvikling og planlegging av disse strategiene. Denne studien undersøker enkeltmenneskers reaksjoner ved naturkatastrofer; risikooppfatning knyttet til stedsidentitet, og hvordan individer er blitt mentalt berørt av opplevelsene. I tillegg vurderer jeg om erfaring påvirker individuelles syn på de nasjonale tilpasnings- og restaureringsstrategiene, og på klimaendringer. Erfaringer tar hovedsakelig utgangspunkt i Jølster, Vestland, i Norge, og naturkatastrofen den 30. juli 2019. Oppgavens empiri er basert på kvalitative dybdeintervju. Jeg har også utviklet en risikovurderingsmodell for å gi et oversiktlig bilde av hvordan man kan knytte mental påvirkning og stedstilhørighet opp mot individuell risikooppfatning. Risikovurderingsmodellen er basert på relevant litteratur. Funn fra studien viser at respondenter opplevde naturkatastrofen den 30. juli både indirekte og direkte, med og uten skadepåvirkninger, på infrastruktur og private landområder. Det kommer frem at den enkeltes reaksjon er avhengig av hvordan de opplevde katastrofen; respondenter med direkte erfaring, spesielt med skadepåvirkning, rapporterte å ha blitt sterkere mentalt berørt. Studien indikerer at direkte erfaring har større effekt på individuell risikooppfatning, enn indirekte. Det kommer frem en sammenheng mellom individuell risikovurdering og høy stedsidentitet: en tendens til å undervurdere risiko ved høy stedsidentitet før erfaring, og økt risikooppfatning etter direkte erfaring med naturkatastrofe, spesielt ved skadepåvirkning. Videre kritiserer respondentene kost-nytteanalyser i sammenheng med tilpasning og gjenoppbyggingsstrategier. Alle respondentene gir utrykk for å tro på at klimaendringer er menneskepåvirket, og at det er en sammenheng mellom klimakrisen og naturkatastrofen den 30 juli. I tillegg er respondentene kritiske til den nåværende klima- og miljøpolitikken, ettersom de opplever at den ikke er tilpasset lokale områder i Norge, slik som Jølster.

Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) databases indicate increasing incidents of natural hazards due to more extreme weather events (Bye et al. 2013). The increasing risk of natural hazards rises the attention for improving current adaptation strategies in order to reduce social and economic costs the disasters may pose to communities. It is well established that adaptation strategies are improved when looking at environmental issues from a social perspective. This study examines individuals’ reactions and experience with disaster and shows how individual risk perceptions are linked to place identity and emotional response driven by disaster. Additionally, whether experience effect attitudes on current adaptation and recovery strategies, and beliefs in climate change, is central question in this thesis. I will particularly be focusing on the 30th of July disaster that occurred in Jølster, Norway, in 2019. The empirically research is based on qualitative in-depth interviews. I have also developed a Risk Perception Model (RPM) in order to give a better overview of how emotional response and place identity can be linked to individuals risk perception before and after experience. The RPM is based on relevant litterateur research and is used as a tool to enhance the result of my empirical research. The study finds that the respondents had experience the disaster in Jølster both direct and indirectly, with and without damaging effect. The respondents’ reactions mostly depend on how they experience disaster: those who experience the disaster directly, with more damaging effect, report stronger emotional response. This result indicates an increased effect on risk perception, compared to indirect experience. Also, there is a disconnect between the experiences effect on high level of place identity. However, this study suggests a link between place and risk perception: people underestimate the physical risk to a place they identify with before disaster and may be overestimating the risk after experience. Furthermore, the cost-benefit analyses in adaptation and recovery policy is highly criticized and does not depend on the respondents’ experience. Also, this study shows that people seems to believe in anthropogenic climate change and that there is a link between climate change and natural hazards. Lastly, the respondents are critical of the current climate change policies, regardless of their experience, partly because these polices do not satisfy local lifestyle.