Ecological Citizenship and Sustainable Development - A qualitative study of millennial African students in Norway and their views on climate change responsibility and sustainable development.

Abstract

Det internasjonale klimapanelet er klar i sin tale: verden må arbeide for å kutte utslipp for å unngå at den globale temperaturen overstiger 1.5°C. Verden kan ikke lene seg på teknologiske løsninger for å fjerne CO2 fra atmosfæren. Selv om det ikke finnes en helhetlig løsning på globale klimaendringer, kan medborgerskap være et av virkemidlene. Denne studien bruker økologisk medborgerskap, en politisk teori som tar utgangspunkt i det økologiske fotavtrykket som en kilde til obligasjoner i miljøspørsmål. Økologisk medborgerskap ser klimaproblemer i et globalt perspektiv, understreker asymmetrisk ansvar og ikke-gjensidige plikter. Målet er ikke bare bærekraft, men rettferdighet. Studien utforsker synspunktene til Afrikanske studenter i Norge, tilhørende Millenniumsgenerasjonen, og deres syn på bærekraftig utvikling. Gjennom kvalitative intervju ytrer fem studenter (fra Ghana, Uganda og Eritrea) seg om ansvar i klimaspørsmål. Studien analyserer hvor de plasserer ansvar, og hvorvidt deres syn på bærekraftig utvikling indikerer økologisk medborgerskap. Konklusjonen er at de Afrikanske studentene i Norge tar miljøutfordringene på alvor, og at de ser både kilder til problemer og ansvar i et globalt perspektiv. De vektlegger globale obligasjoner, materielle forskjeller, asymmetriske forhold og kapasiteter. Dette resonerer med det teoretiske grunnlaget og indikerer økologisk medborgerskap. Videre har studentene høyere tro på egen evne til å utgjøre en forskjell i miljøspørsmål enn i lignende studier. Studentene tillegger miljøansvar til både den offentlige og den private sfæren. I størst grad mener de at rike og ressurssterke land bør bære det største miljøansvaret, eksempelvis Europeiske stater generelt og Norge spesifikt, men også land som USA og Kina. Fordi de ser ansvar i den private sfæren tillegger de seg selv plikter, dette kobles til forskningen rundt privatisering av miljøansvar. Det empiriske grunnlaget i denne studien brukes til slutt for å videreutvikle teorien om økologisk medborgerskap. Resultatet er de konseptuelle mekanismene effektivitet og økologisk intensjon.

Nøkkelord: Økologisk medborgerskap, bærekraftig utvikling, ansvar, globalisering, nyliberalisme.

The IPCC is clear in its message: the world must work to curtail emissions to avoid the global temperature exceeding 1.5°C. It cannot excessively rely on technology to remove CO2 out of the air. While there is no panacea to solve global environmental problems, this thesis echoes a ‘call to citizenship’ as a tool in the joint struggle. It draws from ecological citizenship, a political theory which stresses ecological footprints as a source for environmental obligations. Ecological citizenship is global in its scope, and heralds asymmetrical responsibilities and nonreciprocal relationships. The end goal is not only sustainability, but justice. This thesis explores millennial African students in Norway and their views on sustainable development. Through qualitative interviews, five people (from Ghana, Uganda, and Eritrea) voice their opinions on responsibility in climate change affairs. The study analyses where they assign responsibility, and whether their sustainable development views are indicative of ecological citizenship. Ultimately, the thesis finds that millennial African students in Norway take climate change seriously and address the problem with a broad, global view. Their emphasis on global obligations, material differences, asymmetrical responsibilities, and capacities resonates well with ecological citizenship. Furthermore, the study can report somewhat novel findings in perceived self-efficacy among its respondents, which is found to be higher compared to relevant research. The informants assign responsibility to both the public and the private sphere. Although they see responsibility primarily in rich and resourceful countries, often in Europe, but also the US, China, and Norway, the inclusion of the latter entails some responsibility for themselves as well. The study can present corresponding findings of an internalization of environmental responsibility as reported in related studies. Some of these findings give credence to arguments of an individualization (or ‘privatization’) of environmental responsibilities. These empirical findings raise some questions towards ecological citizenship and give rise to the conceptual mechanisms of efficacy and ecological intent, which might strengthen ecological citizenship theory.

Keywords: Ecological citizenship, sustainable development, responsibility, globalization, neoliberalism.