Opplevelsen av hjem og hverdagsliv når man bor skredutsatt

Abstract

I denne masteroppgaven utforsker jeg hvordan det påvirker hverdagslivet å bo på et skredutsatt sted og hvordan denne bosituasjonen endrer deres opplevelse av eget hjem. Norge er et land preget av høye fjell og lange fjorder. Historisk har de største naturkatastrofene i landet vært knyttet til skred og påfølgende flodbølger. I dag er det syv fjell i Norge som kontinuerlig overvåkes av NVE. Ett av disse er Mannen i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Dette er et fenomen som har fått stor oppmerksomhet i både nasjonal og internasjonal media. Spesielt et svært aktivt parti av Mannen, Veslemannen, har siden 2014 fått svært mye oppmerksomhet. 05. september 2019 raste Veslemannen. Skredet nådde ikke bebyggelsen i faresonen. I perioden fra 2014 til raset gikk var det fem husholdninger som måtte evakuere hjemmene sine 16 ganger. Man kan anta at folk som opplever en så ekstrem situasjon vil være mer bevisst på sitt eget forhold til hverdagslivet og hjemmet enn de fleste andre.

Denne kvalitative studien søker etter å belyse hvordan de utsatte under Veslemannen og Mannen forholder seg til hverdagslivet på stedet og eget hjem. Teorien som blir belyst i studien omhandler steds- og hjem-begrepet. Begge disse er komplekse og mangfoldige. Berg og Dales (2004, 2015) og Blunt og Dowlings (2006) bidrag er hovedkildene i det teoretiske rammeverket.

Empirien er utviklet gjennom intervju med seks informanter. Forskningen viser at hverdagslivet til informantene i stor grad ble påvirket i perioden fra 2014 – 2019. I det de utsatte definerer som sine hjem ble hverdagen i stor grad preget av usikkerhet, frykt for evakuering og nedpakking. I de alternative boligene ble hverdagslivet svært påvirket. De hadde ikke en fast bolig å evakuere til og de måtte tilpasse hverdagslivet til de fasilitetene de fikk. I opplevelsen av eget hjem kommer det tydelig frem at alle føler en sterkere tilknytning til hjemmet etter denne perioden. Når det ble tydeliggjort for de utsatte at dette er et hjem de kanskje ikke får beholde ble det ekstra synlig at dette hjemmet er et essensielt sted for dem. Kunnskap om hvordan mennesker forholder seg til skred og skredfare sett i lys av sted og hjem er viktig i forståelsen av hvordan skred og skredfare kan påvirke sted og hjem.

In this master thesis I explore how the everyday life is affected by living in a place where there is a danger of rockslides and how this living situation changes their experience of their own home. Norway is a country characterized by high mountains and long fjords. Historically the biggest natural disasters in the country has been related to rockslides and following tsunamis. There are seven mountains in Norway that are continuously being monitored by NVE. One of these are Mannen in Rauma municipality I Møre and Romsdal. This is a phenomenon that got much attention in both national and international media. Especially a very active section of Mannen, Veslemannen, have since 2014 received a lot of attention. On the 5’th of September in 2019 Veslemannen collapsed. The collapse did not reach any of the houses in the danger zone. In the period from 2014 till the rockslide collapsed there was five households that had to evacuate their homes 16 times. One can assume that people that experience an extreme situation like this is more conscious about their own relationship to the everyday life and their homes than most other.

This qualitative study seeks to shed light on how the exposed under Veslemannen and Mannen relates to the everyday life on the place and their own home. The theory that is elucidated in the study is about the concepts of place and home. Both of these are complex and diverse. Berg and Dales (2004, 2015) and Blunt and Dowlings (2006) contributions are the main sources in the theoretical framework.

The empirical data is developed through interviews with six informants. The research shows that the informants’ everyday life was greatly influenced in the period from 2014-2019. In what the vulnerable define as their homes everyday life was greatly characterized by uncertainty, fear of evacuation and packing. In the alternative dwelling everyday life was also greatly affected. They did not have a permanent dwelling to evacuate to and they had to adapt the everyday life to the facilities they were given. In the experience of their own home it is clear that everyone feels a stronger connection to the home after this period. When it was made clear to the vulnerable that this is a home they may not be able to keep it became extra visible that this home is an essential place for them. Knowledge of how people relate to rockslide and danger of rockslide in light of place and home is important in understanding how rockslides and danger of rockslide can affect place and home.