Prolonged double poling in cross-country skiing: How does it affect performance and performance-determining variables?

Abstract

Prestasjons-bestemmende variable blir normalt målt fra utvilt tilstand, noe som kan avvike fra utmattet tilstand, som på slutten av en konkurranse i langløp på ski. Hensikt: Å undersøke hvordan prestasjonen reduseres under langvarig staking og undersøke hvilke fysiologiske og biomekaniske prestasjons-bestemmende faktorer som er avgjørende for prestasjonen etter langvarig staking. Metode: Ti mannlige elite utøvere i langrenn fulførte tre testdager i lab, bestående av ulike idrettsspesifikke tester; laktat profil test, 30-sek maks test på stake ergometer og en tid til utmattelses test, som ble gjennomført fra hvile nivå (dag 1), etter submaksimal staking med varighet på 60 min (dag 2) og 120 min (dag 3), alle testene ble gjennomført i staking. Resultat: Prestasjonen i staking (dag1= 19,31 km/t) ble redusert etter 120 min submaksimal staking (Dag 3= 18.50 km/t, Dag3-Dag1: P=.046, d=-.78 and Dag3-Ddag2; P =.019, d=-.76) som samsvart med en reduksjon i gross efficiency (GE) på submaksimal hastighet og maks stake-lengde per syklus, uten endring i V ̇O_2peak. GE (hastighet 10 km/t) og stake-frekvens (hastighet 14 km/t) estimert fra hvilenivå var sterkt relatert til prestasjonen dag3 (GE: GE: r= .73, P=.03 og stak-frekvens 14 km/h: r=.86, P=.001), men enda sterkere relatert til prestasjonen dag 3 når de ble estimert etter 120 min submaksimal staking (GE: r= .64, P=.032 og stake-frekvens 14km/t: r=.93, P<.000). Konklusjon: Langvarig staking førte til dårligere prestasjon i staking, som samsvarte med redusert GE på submaksimal hastighet og lavere maks stake-lengde per syklus. Stake-frekvens og GE var relatert til prestasjonen utmattet tilstand (dag3) når de ble estimert fra hvile nivå (dag1) og etter 120 min staking (dag3). Basert på resultatene, burde prestasjonen bli estimert i idrettsspesifikke situasjoner og videre forskning er nødvendig.

Performance-determining variables are normally measured from a rested state, which may deviate from a fatigued state, like in the final part of a long-distance race. Purpose: investigate how performance decreases during prolonged DP and to investigate which physiological and biomechanical variables are performance determining after prolonged DP. Methods: Elite male cross-country skiers (n=10) completed three test days in the lab consisting of different sport-specific test; a blood lactate profile test, 30-s peak power output (PPO) test and an incremental time to exhaustion test (TTE) performed from rested state (day1: D1), after 60 min (day 2: D2) and 120 min (day 3: D3) submaximal DP. All tests were performed using the DP subtechnique. Results: DP performance (Vpeak: D1=19.31 km/h) was affected by prolonged submaximal DP, shown by a reduced performance after 120 min submaximal DP (Vpeak: 18.50 km/h, D3-D1: P=.046, d=-.78 and D3-D2; P =.019, d=-.76), without change in V ̇O_2peak. Which corresponded with higher V ̇O_2 and reduced gross efficiency (GE) at submaximal speed (10km/h) and decreased peak cycle length. GE (speed 12 km/h) and cycle rate (speed14km/h) assessed from rested state were related to performance D3 (GE: r= .73, P=.03 and cycle rate 14 km/h: r=.86, P=.001) and more closely related to D3 performance when they were predicted after prolonged DP (D3) (GE: r= .64, P=.032, and cycle rate 14 km/h: r=.93, P<.000). Conclusions: Prolonged submaximal DP reduced performance, which was accompanied by a reduced GE at submaximal speed and peak cycle length. GE and cycle rate predicted from rested state (D1) and fatigue state (D3) was related to performance in fatigue state (D3). However, performance should be determined in a sport-specific situation and further research are necessary.